Etter Russland brutale invasjon av Ukraina, er de politistiske utfordringene knyttet til Baltikums russiske minoritet mer relevant enn noen sinne.
Kortversjonen
- Estland og Latvia ble annektert av Russland i 1721, mens Litauen ble innlemmet i 1795.
- Etniske russere utgjĂžr 24,8% i Estland, 26,9% i Latvia og 5,8% i Litauen.
- Geopolitika har intervjuet professor Margarita Ć eĆĄelgytÄ ved Vilnius universitet, leder av instituttet for internasjonale relasjoner og statsvitenskap.
Russlands inntrenging i Baltikum begynte pÄ 1700-tallet da Estland og Latvia ble annektert av det russiske imperiet fra Sverige i 1721. Etter Ärhundrer med uavhengighet bukket ogsÄ Litauen under for russisk ekspansjon vestover i 1795.
Siden den gang har skjebnen til de baltiske statene vĂŠrt nĂŠrt knyttet til Russland â fĂžrst under det russiske imperiet og senere under Sovjetunionens jerngrep. En kort periode med baltisk uavhengighet fant sted i mellomkrigstiden, da nasjonalistbevegelser utnyttet kaoset i Russland under den bolsjevistiske revolusjonen, som muliggjorde at de baltiske landene kunne gjenvinne sin uavhengighet i 1920.
Denne uavhengigheten ble imidlertid kortvarig. Et revansjistisk Moskva tvangsinnlemmet de baltiske statene i Sovjetunionen i 1940 som en konsekvens av Molotov-Ribbentrop-pakten med Nazi-Tyskland. Etter en kort periode med tysk okkupasjon mellom 1941 og 1944, ble landene nok en gang innlemmet i Sovjetunionen, hvor de forble sovjetiske sosialistiske republikker i 51 Är. De fikk ikke tilbake sin uavhengighet fÞr i 1991, da kommuniststaten til slutt kollapset.
Ă rhundrer med russisk okkupasjon, organisert innvandring av etniske russere, og diverse russifiseringsprogrammer har utvilsomt etterlatt sine spor i Baltikum. I dag utgjĂžr etniske russere 24.8% av Estlands, 26.9% av Latvias, og 5.8% av Litauens befolkninger.
Etter Sovjetunionens fall og de baltiske statenes pÄfÞlgende uavhengighet, har det oppstÄtt spÞrsmÄl og tvil om hvor sterk lojaliteten til disse russisktalende minoritetene er til sine vertsland. Dette spÞrsmÄlet har lenge vÊrt aktuelt, men har over de siste Ärene blitt spesielt relevant i grunnet Russlands invasjon av Ukraina.
For Ă„ bli litt klokere pĂ„ emnet, har Geopolitika snakket med professor Margarita Ć eĆĄelgytÄ ved Vilnius universitet. Hun er leder for universitetets institutt for internasjonale relasjoner og statsvitenskap, samt en av landets fremste eksperter pĂ„ Litauens utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Litauen: Fra Moskvas bikkje i vest til Vestens vaktbikkje i Ăžst đ












