Panama har besluttet å avslutte sin deltakelse i Kinas Belt and Road Initiative (BRI), noe som gjør landet til det første i Latin-Amerika som trekker seg fra det globale infrastrukturprosjektet.
Panama var det første latinamerikanske landet som sluttet seg til BRI i november 2017, kort tid etter å ha brutt diplomatiske bånd med Taiwan til fordel for Beijing.
Nå har landet også blitt det første i regionen som trekker seg fra initiativet, en avgjørelse som signaliserer en større geopolitisk endring. Dette melder fagbladet Diálogo, som utgis av USAs Southern Command.
Avgjørelsen kom før USAs besøk
Ifølge Newsweek ga Panamas regjering Kina en 90-dagers oppsigelse av BRI-avtalen den 6. februar. President José Raúl Mulino understreket at avgjørelsen ble tatt før besøket til USAs utenriksminister Marco Rubio.
Kinas reaksjon lot ikke vente på seg. Ifølge en uttalelse fra den kinesiske ambassaden i Panama ble Panamas ambassadør i Beijing, Miguel Humberto Lecaro Bárcenas, innkalt for å forklare beslutningen. Kinesiske myndigheter uttrykte sin misnøye og oppfordret Panama til å revurdere sin posisjon.
Økende skepsis til kinesiske investeringer
Panamas utmelding fra BRI kommer på et tidspunkt hvor flere land vurderer sin deltakelse i Kinas infrastrukturinitiativ. 360 Radio Colombia rapporterer at flere land har trukket seg på grunn av bekymringer knyttet til gjeld og suverenitet.
Sergio Cesarin, koordinator for Senteret for studier om Asia og India ved det nasjonale universitetet i Tres de Febrero i Argentina, mener at BRI mister fart.
– Kina presset hardt for initiativet, men med de politiske og økonomiske endringene vi ser i regionen, begynner flere land å stille spørsmål ved Kinas narrativ, sa Cesarin til Diálogo.
Han peker også på at finansieringen har blitt kraftig redusert.
– Mange land som tidligere var med i BRI ser at de lovede investeringene har blitt færre, la han til.
Les også: BlackRock sikrer kontroll over Panama-kanalens havner
Ny aktør overtar i Panama
I mars annonserte det amerikanske selskapet BlackRock en avtale med Hongkong-baserte CK Hutchison om å overta en stor del av konsernets havnedrift, inkludert aksjene i Balboa- og Cristóbal-havnene i Panama.
Driften av disse havnene, som ligger på hver sin side av Panamakanalen, har lenge vært en kilde til bekymring. Ifølge eksperter har det vært lite innsyn i havneavtalene, og kinesisk havnedrift i området har skapt frykt for at Beijing kan bruke havnene til strategiske formål.
Kinas videre strategi
Panamakanalen, som forbinder Atlanterhavet og Stillehavet, er en avgjørende handelsåre for global skipsfart. Kanalen ble overført til Panama i 1999 og er en sentral del av landets økonomi.
Kina har avvist påstander om at det har noen rolle i driften av kanalen, ifølge DW. Likevel har kinesiske selskaper investert tungt i infrastrukturprosjekter i Panama, som byggingen av en fjerde bro over kanalen.
Cesarin mener at Panamas utmelding fra BRI og salget av havneandeler til BlackRock markerer en ny fase i forholdet mellom de to landene.
– Nå begynner Kinas desperate søk etter en alternativ kanal til Panamakanalen, sa han.
Til tross for Panamas utmelding er fortsatt 21 latinamerikanske og karibiske land en del av BRI, inkludert Argentina, Chile, Peru, Ecuador og Venezuela. Kinesiske investeringer i regionen inkluderer blant annet en dypvannshavn i Peru til 3,6 milliarder dollar og litiumutvinning i Chile, rapporterer Colombia One.
Ifølge Cesarin er Panamas utmelding del av en større trend.
– Noen land kan fornye avtalene med Kina, men andre revurderer sitt engasjement. Colombia, som en gang vurderte å bli med i BRI, ser ut til å avstå. Brasil har allerede sagt nei. Vi ser en ny konfigurasjon i regionen, der allianser evalueres på nytt, avsluttet han.
