Emiratenes vekst handler ikke bare om olje, men om kontroll over handelsruter, logistikk og finans. Samtidig hviler modellen på en skjør balanse mellom globalisering, sikkerhet og demografi.
På et halvt århundre har De forente arabiske emirater gått fra å være beduinske randområder i Persiabukta til å bli et av globaliseringens viktigste knutepunkter. Denne raske oppstigningen bygger verken på panarabisk ideologi eller en autoritær statsfusjon, men på en pragmatisk føderalisme – unik i den arabiske verden – kombinert med en strategi basert på kommersiell, maritim og sikkerhetspolitisk mellomposisjonering. Fra perler til olje, fra olje til gull, og fra havner til militær maktprojeksjon har Emiratene bygget opp en diskret, men svært effektiv global makt.
Den moderne historien til den arabiske verden er preget av mislykkede forsøk på politisk enhet, drevet frem av 1900-tallets store ideologier. Nassers panarabisme, symbolisert gjennom Den forente arabiske republikk (1958–1961), strandet på de ødeleggende konsekvensene av Egypts faktiske annektering av Syria. Baathismen, både i syrisk og irakisk utgave, klarte aldri å overvinne logikken til rivaliserende sikkerhetsstater. De føderale prosjektene som ble lansert av Libyas leder Muammar Gaddafi – fra Egypt til Tunisia via Sudan, Syria og Tsjad – gikk i oppløsning i ideologisk retorikk og mangel på institusjonelle kompromisser. I sterk kontrast til disse nederlagene fremstår De forente arabiske emirater som den eneste varige og fungerende modellen for arabisk føderalisme.
Vi er i 1968. London kunngjør at Storbritannia vil avslutte sine militære forpliktelser «øst for Suez» innen utgangen av 1971, og setter dermed punktum for halvannet århundre med britiske protektorater langs Traktatkysten – et strategisk nøkkelområde på sjøruten til India. Overfor dette sikkerhetspolitiske tomrommet forsøker emiren av Abu Dhabi, sjeik Zayed bin Sultan al-Nahyan (1918–2004), som hadde sittet ved makten i to år, å finne en levedyktig løsning for å forhindre at området skulle bli absorbert av Iran eller Saudi-Arabia.
Les også: Qatars styrke og sårbarhet i krigstid 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Konfliktfylte grenser og gamle rivaler: historien bak dagens Arabia 🔒
