Kinesiske selskaper bygger stadig flere fabrikker utenfor Kina. Målet er å komme rundt tollmurer og svak etterspørsel hjemme, men i USA og Europa frykter mange at utviklingen kan presse lokale bedrifter og arbeidsplasser.
«Made in China» er i ferd med å bli «made by China» over hele verden, skriver Wall Street Journal.
Kinesiske fabrikker flytter nå deler av produksjonen til andre land. De lager alt fra hvitevarer til biler i Nord- og Sør-Amerika, Øst-Europa og andre deler av verden.
Bakgrunnen er høyere toll i Vesten og svakere etterspørsel i Kina. Etter møtet mellom Donald Trump og Xi Jinping i Beijing denne måneden kan flere kinesiske selskaper også komme til USA.
Frykter hard konkurranse
Flere ledere i USA og Europa frykter at kinesiske selskaper tar med seg den harde konkurransekulturen fra hjemmemarkedet. Det kan presse lokale selskaper og lønninger.
Den kinesiske batteriprodusenten Gotion planla en fabrikk i Michigan til 2,4 milliarder dollar, rundt 22,3 milliarder kroner. Prosjektet står nå stille etter lokal motstand mot selskapets kinesiske bakgrunn.
En annen batterigigant, CATL, har i stedet valgt å lisensiere teknologi til selskaper som Ford. Ford bygger en fabrikk i Michigan til 3 milliarder dollar, rundt 27,9 milliarder kroner, for batterier utviklet av CATL.
Les også: Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
I Brasil og Ungarn har elbilprodusenten BYD møtt kritikk for bruken av kinesiske migrantarbeidere. Brasilianske myndigheter har beskrevet forholdene ved en fabrikkutbygging som slavelignende.
BYD sier at selskapet har avsluttet samarbeidet med entreprenøren i Brasil, og at det har nulltoleranse for brudd på menneskerettigheter og arbeidslover.
– Målet vårt er å bli en mer global produsent, sa BYDs visedirektør Stella Li på en konferanse denne måneden.
– Å bygge mer kapasitet i utlandet er trenden, og det er forretningsplanen, sa hun.
Vil stille krav
I Spania har kinesiske Chery bidratt til å redde en bilfabrikk i Barcelona som Nissan ikke lenger ville drive. Chery tok 40 prosent i et felles selskap som investerte 400 millioner euro, rundt 4,3 milliarder kroner, i ny produksjon.
Lokalt omtales prosjektet som en suksess. Fabrikken har rundt 1.600 ansatte, mange av dem tidligere oppsagte arbeidere.
Men EUs visepresident Stéphane Séjourné mener ordningen ikke hjelper europeisk industri nok. Han peker på at teknologi og deler i stor grad kommer fra Kina.
EU vurderer derfor krav om at utenlandske investeringer over 100 millioner euro, rundt 1,1 milliarder kroner, i elbiler, batterier og solceller må gi lokale jobber, teknologioverføring og kjøp av europeiske deler.
Flere demokratiske kongressmedlemmer i USA har samtidig bedt Trump stanse kinesiske bilprodusenter fra å bygge biler i landet.
– Vi må ikke overlate den amerikanske bilindustrien til en strategisk konkurrent som er ute etter global dominans, skrev de.
Også hvitevareprodusenten Midea satser ute. Selskapet åpnet i 2024 en fabrikk i Brasil til rundt 100 millioner dollar, rundt 930 millioner kroner.
– Derfor må vi se utover, sa Midea-sjef Paul Fang i et intervju med kinesiske LatePost.
Trump tvinger frem EU-toll mot Kina – og Norge skvises i midten
