Triadene er tett integrert i den globale varehandelens strømmer og fungerer tidvis som samarbeidspartnere for den kinesiske staten. De illustrerer på en særlig tydelig måte hvilken betydning organisert kriminalitet har fått i dagens verden. Fra Kina til Mexico er de involvert i et av de alvorligste stridsspørsmålene mellom Washington og Beijing, som følge av rollen de spiller i fentanylhandelen som herjer det amerikanske samfunnet.
Kina har i århundrer vært en særlig grobunn for hemmelige selskaper. Fenomenet, som vitner om det problematiske forholdet mellom sivilsamfunnet og det himmelske byråkratiet, favner alle sider av samfunnslivet: handel og landbruk, religion og politikk – og naturligvis kriminalitet. De mektigste kriminelle organisasjonene i dagens Kina er derfor trolig også blant de eldste på kloden. De er langt eldre enn de italienske hemmelige selskapene, bedre kjent under samlebetegnelsen «mafia», som likevel har vært forankret i Sør-Italias sosiale jordsmonn i rundt 150 år.
Opprinnelsen
Triadefenomenet skal ha sine røtter i andre halvdel av 1600-tallet, da Kina ble underlagt mandsjuiske erobrere som styrtet Ming-dynastiet. Dermed begynte Qing-dynastiets styre, som av det kinesiske folket ble betraktet som en fremmed okkupasjonsmakt. Betegnelsen «triade» skal stamme fra et av de mange hemmelige selskapene som oppsto for å organisere motstanden mot det nye regimet: Himmelens og jordens selskap. Enkelte kinesiske eksperter hevder at det ble grunnlagt i 1674 i den sørlige Fujian-provinsen, etter at erobringen av Sør-Kina var fullført. Gjennom en historie preget av en rekke forvandlinger utviklet det seg til De tre foreningers selskap, symbolisert av en trekant som forbandt mennesket, himmelen og jorden. Dette skulle gi opphav til triaden, Sanhehui på mandarin. Kina hadde på denne tiden også to andre store hemmelige selskaper, som senere skulle gi opphav til Qing Bang og Hong Men. De var organisert rundt selvstendige familieklaner med lokal territoriell forankring, men samtidig knyttet sammen gjennom en hierarkisk organisasjonsform bygget opp omkring innvielsesritualer.
Kampen deres mot regimet fikk gjennom tre århundrer en politisk, religiøs og sosial karakter. Den var politisk fordi de kjempet mot Qing-dynastiet og de utenlandske «demonene», blant annet gjennom deltakelse i Taipingopprøret fra 1851 til 1864 og bokseropprøret fra 1899 til 1901. Den var religiøs fordi deres sterke taoistiske og buddhistiske trosgrunnlag gjorde dem fiendtlig innstilt til statskonfucianismen. Den var sosial fordi de ble en fortropp for motstanden blant de mest vanskeligstilte samfunnslagene i Kina. Gjennom veldedige organisasjoner drev de en form for sosial omfordeling som var særlig nyttig under de tilbakevendende periodene med hungersnød. De hemmelige selskapene opparbeidet seg derfor gradvis reell popularitet og støtte i den kinesiske befolkningen.
Les også: Kina: Fra innovervendt til ytre maktprojeksjon 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
