Det amerikanske forsvarsdepartementet utreder en ny atomstrategi for mulige regionale konflikter med Russland eller Kina. Gjennomgangen skal blant annet vurdere taktiske atomvåpen.
Den graderte gjennomgangen ledes av Elbridge Colby, som er USAs viseforsvarsminister for politikk. Målet skal være å hindre at en konvensjonell krig eskalerer til atomkrig, samtidig som en motpart ikke skal kunne oppnå fordeler ved en slik eskalering, skriver Intellinews.
Kortversjonen
- Den graderte gjennomgangen ledes av Elbridge Colby, som er USAs viseforsvarsminister for politikk.
- Ifølge NBC News vil dette være et avvik fra flere tiår med fast amerikansk atompolitikk.
- Pentagon anslår at landet har rundt 600 operative atomstridshoder, og at tallet kan øke til om lag 1000 innen 2030.
Arbeidet innebærer en ny vurdering av kortrekkende taktiske atomvåpen i regionale konflikter. Ifølge NBC News vil dette være et avvik fra flere tiår med fast amerikansk atompolitikk. Planene er imidlertid intern planlegging i Forsvarsdepartementet og ikke vedtatt politikk, opplyser fem kilder med kjennskap til saken til kanalen.
Uro etter New START-utløp
Gjennomgangen skjer etter at New START-avtalen, den siste gjenværende avtalen om strategisk atomvåpenkontroll mellom USA og Russland, utløp 5. februar 2026 uten å bli erstattet. Avtalen satte grenser for landenes utplasserte strategiske atomstridshoder og utskytningssystemer.
Utløpet har skapt større hastverk i Pentagon, ifølge NBC News. Enkelte har hevdet at bortfallet av sikkerhetsavtalene fra den kalde krigen åpner for et nytt våpenkappløp.
Les også: To dager igjen før Trumps ultimatum til Russland utløper – hva nå? 🔒
Russland har utvidet atomdoktrinen
Russland signaliserte allerede i september 2024 at landet ville lempe på reglene for bruk av atomvåpen. President Vladimir Putin formaliserte endringene i november samme år. Russland forbeholder seg nå retten til å svare med atomvåpen på et konvensjonelt angrep som skaper en «eksistensiell trussel» mot landets suverenitet eller territorielle integritet, eller mot allierte Belarus.
Hva Russland legger i en eksistensiell trussel, er ikke definert. I mai testet landet en RS-28 Sarmat interkontinental ballistisk rakett og gjennomførte kort tid senere en øvelse med hele atomtriaden. Forskere ved German Council on Foreign Relations mener tidspunktet er forenlig med Russlands strategi om å bruke atomsignaler for å kompensere for tilbakeslag på slagmarken.
Kina bygger opp arsenalet
Kina opprettholder offentlig et løfte om ikke å bruke atomvåpen først, men utvider samtidig arsenalet raskt. Pentagon anslår at landet har rundt 600 operative atomstridshoder, og at tallet kan øke til om lag 1000 innen 2030.
Beijing utvikler også systemer for raskere varsling, kommando og kontroll og hurtig respons. Utenforstående analytikere mener dette kan støtte en kapasitet til å skyte ut silo-baserte raketter ved varsel om angrep.
Den amerikanske forsvarsstrategien fra januar 2026 prioriterer forsvar av USA og den vestlige halvkule. Den omtaler Kina med formuleringen «styrke, ikke konfrontasjon», men slår samtidig fast at USA skal ha en robust og moderne atomavskrekking.
