«Sikkerhetsdilemmaet» er et av de mest uklare begrepene i internasjonale relasjoner. Akademia har forsøkt å definere dets omfang siden 1950-tallet, men disse mange forsøkene har ikke gjort mye for å klargjøre «sikkerhetsdilemmaet».
Essensen av dette konseptet, overført til vårt tilfelle, kan enkelt formuleres slik: Hvor tydelig og dristig bør Georgia være i å erklære og implementere sin sikkerhetsdoktrine for å oppnå to mål samtidig: effektivt styrke sine egne forsvarsevner på den ene siden, og på den andre siden unngå å forstyrre den regionale balansen og ikke gi naboene inntrykk av at våre intensjoner kan føre til eskalering.
Mer detaljert har denne forståelsen av «sikkerhetsdilemmaet» flere kritiske komponenter, inkludert å opprettholde ønsket balanse mellom militære kapasiteter for forsvar og angrep, unngå rollen som «stedfortreder» i en tid med fornyet stormaktsrivalisering, og så videre. Disse og andre spørsmål krever kompetent og kontinuerlig diskusjon av eksperter og beslutningstakere.
I denne sammenhengen har vi valgt å knytte det nevnte dilemmaet til metaforen «krig eller fred» som er godt kjent i det georgiske samfunnet. Men hvis man nærmer seg dette med en sunn, ikke-spekulativ holdning, vil «sikkerhetsdilemmaet» forbli en sentral bekymring for Georgias sikkerhetssystem og enhver fremtidig politisk kraft i overskuelig fremtid.
Regionalt mysterium
Svartehavsregionen og Sør-Kaukasus, som dens naturlige forlengelse, har blitt et åpenbart felt for konkurranse mellom globale og regionale aktører. Hadde det ikke vært for krigen i Ukraina, konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, den aktive fasen av konflikten i øst og en rekke andre faktorer som belaster Georgia og dets naboer med motstridende geopolitiske interesser, ville dette vært vanskelig å forestille seg for bare ett tiår siden.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
