Den tyske “Mittelstand” opplever for alvor tøff konkurranse fra Kina, med stadig flere jobber som forsvinner og fabrikker som flytter produksjonen utenlands.
Kinas satsing på å utvikle egne industribedrifter truer nå det som lenge har vært kjernen i den tyske økonomien. Prisene på kinesiske varer kan være halvparten av de europeiske, og kvaliteten blir stadig bedre, skriver WSJ.
Middelstore bedrifter i krise
“Mittelstand” i Tyskland består av mange spesialiserte industribedrifter som har laget maskiner til fabrikker over hele verden. Men nå merker de presset fra Kina. Patric Burkhart, daglig leder i Aura, sier at kinesiske konkurrenter har satt hard konkurranse på markedet bare det siste halve året.
– For å vinne kontrakter mot allerede etablerte tyske og japanske firmaer må jeg være veldig kreativ, sier han.
Tap av arbeidsplasser og produksjon
Tysk industri mister mer enn 10.000 jobber hver måned. Mellom februar 2022 og tidlig 2026 har industriproduksjonen gått ned med rundt ti prosent. Energitunge næringer har hatt enda større fall, på mer enn 15 prosent.
Les også: – Tocqueville i Kina 🔒
Handelsbalansen mellom Tyskland og Kina har snudd, og Tyskland importerer nå mer avanserte maskiner fra Kina enn de eksporterer dit. Mange tyske bedrifter reduserer antall ansatte eller flytter deler av produksjonen til Kina.
Kinesisk industrisatsing utfordrer Europa
Kina satser tungt på egen produksjon gjennom støtteordninger som “10.000 Little Giants”-programmet. Disse kinesiske bedriftene skal etter planen erstatte de tyske “skjulte mesterne”.
Noah Barkin fra Rhodium Group advarer om at uten sterkere europeisk støtte kan dette føre til et raskt fall for tysk industrisektor.
Behov for reformer i Tyskland
Michael Suess, tidligere toppleder i Siemens, mener at utfordringene i tysk industri skyldes både høye kostnader i hjemlandet og en ny generasjon ledere som mangler ambisjoner.
– Kina er blitt mer konkurransedyktig, men Tyskland må også endre seg og komme seg ut av komfortsonen, sier Suess.
En skjebnetung situasjon
Patric Burkhart sier at økt produksjon i Kina skyldes press både fra kunder og myndigheter for å få deler av verdiskapingen hjem til Kina.
– Vi sitter i en vanskelig situasjon som setter hele samfunnet under press. Dette er et historisk skifte, sier han.
