Landbruket blir avgjørende når Moldova tilpasser seg EU-regelverket. Næringen står for rundt 45 prosent av landets eksport og sysselsetter over en femdel av arbeidsstyrken.
Kortversjonen
- Moldova startet EU-forhandlinger i juni 2025 og må gjennomføre omfattende landbruksreformer for å nå målet om medlemskap innen 2030.
- Landbruket står for 45 prosent av landets eksport, men sektoren rammes hardt av økte produksjonskostnader og skjev fordeling mellom gårdene.
- Nye kontrollsystemer, bedre mattrygghet og strengere EU-standarder innføres, selv om reformarbeidet skjer i ulikt tempo i næringen.
Moldova startet 15. juni forhandlingene om EU-medlemskap. Regjeringen ser 2030 som et mulig år for innmelding, men artikkelen understreker at målet er ambisiøst på grunn av de mange reformene som gjenstår og forhandlingens kompleksitet, skriver OBCT.
I mai 2025 vedtok regjeringen et nasjonalt program for EU-tilslutning for perioden 2025–2029. Programmet skal styre arbeidet med å tilpasse moldovsk lovgivning til EUs regler, med prioriteringer, reformer og tidsfrister.
Viktig for økonomien
Landbruket er ett av de mest sentrale områdene i tilpasningen. Sektoren har de siste årene i gjennomsnitt stått for rundt 12 prosent av bruttonasjonalproduktet, mens landbruks- og matvarer utgjør om lag 45 prosent av eksporten.
Frukt, korn, grønnsaker, solsikkeolje og vin er blant de viktigste eksportvarene. Tilgangen til EUs indre marked har blitt bedre etter at den omfattende og dyptgående frihandelsavtalen mellom Moldova og EU trådte i kraft i 2016.
Samtidig står næringen overfor betydelige utfordringer. Ifølge artikkelen har krigene i Ukraina og Iran bidratt til høyere priser på energi, drivstoff og gjødsel, og dermed økte produksjonskostnader. Det er også store forskjeller mellom større gårder med internasjonal markedstilknytning og små familiebruk som strever med kostnadene ved å oppfylle europeiske standarder.
Les også: Landbruk for fremtiden
Nye kontrollsystemer
Reformene skal blant annet bringe veterinær- og plantesanitærregler i samsvar med EU-standarder, styrke mattryggheten og gjøre varer lettere å spore gjennom verdikjeden. Myndighetene utvikler et integrert system for forvaltning og kontroll, som fortsatt er i en tidlig gjennomføringsfase.
Systemet skal omfatte et digitalt register over bønder, registrering av jordbruksarealer og et styrket nasjonalt dyregister. Hensikten er bedre sporbarhet, mer oversiktlig forvaltning av støtteordninger og større åpenhet om bruken av offentlige midler.
Det er også planlagt en informasjonsplattform for landbruksmarkedet, med opplysninger om priser, produksjon, lagre og handel. I tillegg arbeides det med tilpasning av landbruksregnskapet og et datanettverk for gårdenes bærekraft.
Ulikt tempo i reformene
Enkelte områder er allerede relativt langt kommet, ifølge artikkelen. Regelverket for melk og meieriprodukter er i stor grad tilpasset europeisk og internasjonal praksis når det gjelder kvalitet, matsikkerhet, merking, emballasje og transport. For frukt og grønnsaker er det innført felles krav til blant annet kvalitet, størrelse, utseende og sporbarhet.
Også kvalitetsordninger, geografiske betegnelser og økologisk produksjon er blant feltene som har kommet lenger. Andre deler av reformarbeidet, som produsentorganisering, samordning av informasjonssystemer og datainnsamling, er fortsatt under oppbygging.
Artikkelen peker på at resultatet vil avhenge av hvordan reformene gjennomføres i praksis. Små og mellomstore gårder trenger støtte, samtidig som Moldova må investere i vanning i tørkeutsatte områder, utdanne nye bønder og fagfolk og motvirke fraflytting fra bygdene.
Det er på tide å gi landbruket den oppmerksomheten det fortjener
