Amerikanske folkevalgte og sikkerhetspolitiske eksperter ber president Donald Trump gå hardere til verks mot kinesiske aktører som anklages for å hjelpe Iran. Presset kommer samtidig som Kinas president Xi Jinping er på besøk i Det hvite hus.
Kortversjonen
- Amerikanske politikere og eksperter presser Donald Trump for å slå hardere ned på Kinas påståtte støtte til Iran.
- Kravet rettes mot påstått kinesisk bistand som omfatter satellittbilder, våpenkomponenter og opprettholdelse av iransk oljeeksport.
- Demokratiske og republikanske senatorer har kritisert Trump for å unngå å stille Kinas president Xi Jinping til ansvar i møtene.
- Kinesiske myndigheter og eksperter avviser eller sår tvil om anklagene, samtidig som Kinas oljekjøp gir landet stor innflytelse over Teheran.
WASHINGTON – Kravene om en tydeligere amerikansk reaksjon gjelder påstander om kinesisk bistand til Iran i form av satellittbilder, våpenkomponenter og inntekter fra oljehandel, skriver RFE/RL.
Xi møtte Trump i Det hvite hus 24. september, før en statsmiddag samme kveld. Trump nevnte ikke Iran i sine offentlige uttalelser sammen med den kinesiske presidenten, til tross for press fra Kongressen. Det er ikke offentlig kjent om han tok opp anklagene i de private samtalene.
– I sommer sto det overalt i pressen at Kina ga Iran satellittbilder, og at den etterretningen førte til at amerikanske soldater døde, sa den republikanske senatoren Roger Wicker i Senatet dagen Xi ankom.
– Jeg vil derfor absolutt foreslå at presidenten prøver å få et svar på det.
Jeanne Shaheen, den fremste demokraten i Senatets utenrikskomité, og 18 andre demokratiske senatorer har anklaget Trump for ikke å holde Xi ansvarlig for kinesiske selskapers angivelige støtte til Iran.
Trump beskrev møtet som «veldig godt» og sa at de to hadde gjort «enorme fremskritt» i spørsmålene landene står overfor, uten å utdype dette. Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua opplyste at Xi oppfordret USA og Iran til å løse problemene sine gjennom dialog så raskt som mulig.
Tre former for støtte
Shaheen har bedt Trump slå ned på tre former for angivelig kinesisk støtte: satellittbilder og bistand til målutvelgelse, komponenter til iranske missiler og droner, og kjøp av sanksjonert iransk olje.
Les også: Kinas gratispassasje i Hormuz
Kina er Irans viktigste oljekunde, men Iran utgjør bare en liten del av Kinas samlede handel. Det gir Beijing betydelig større handlingsrom enn Teheran, ifølge kilden.
Med henvisning til USAs finansdepartement har Shaheen sagt at 90 prosent av Irans oljeeksport går til Kina. Handelen skal i stor grad gå gjennom skyggeflåter, stråselskaper og kinesiske raffinerier.
Mary Kissel, seniorforsker ved Hudson Institute, mener USA må stille kinesiske banker, selskaper og enkeltpersoner som bidrar til å støtte Iran, til ansvar.
– Hvis vi vil at Kina skal begrense støtten til Den islamske republikken Iran, må vi holde kinesiske statsstøttede banker, selskaper og enkeltpersoner ansvarlige for handlingene deres, sa hun til RFE/RL.
Omstridte påstander
Særlig alvorlige er påstandene om at kinesiske aktører har gitt Iran satellittbilder som kan ha blitt brukt i angrep på amerikanske styrker. Wall Street Journal har, med henvisning til amerikanske tjenestepersoner, skrevet at kinesiske aktører ga Iran høyoppløselige bilder av en amerikansk base i Jordan før et iransk angrep som drepte tre amerikanske soldater og såret fire.
Beijing har avvist å ha gitt Iran militær eller etterretningsmessig støtte. Gawdat Bahgat, professor ved National Defense University, understreker også at verken Kina eller Iran har bekreftet deling av satellittbilder eller våpenkomponenter.
– Jeg tviler på at Kina vil slutte å kjøpe iransk olje, sa Bahgat, som pekte på Beijings økonomiske interesse i forbindelsen med Teheran.
Trump og Xi skal møtes igjen 25. september før Xi reiser tilbake til Kina.
