Kurdernes tapte stat: historien bak Lausanne-traktaten 🔒

Share

Ble kurderne glemt av Lausanne-traktaten i 1923? At kurderne i hundre Är har hÄpet pÄ en egen stat og hevdet legitimiteten til en slik statsdannelse, skyldes ikke at stormaktene «glemte» Ä opprette en kurdisk stat i 1923. Et historisk tilbakeblikk gjÞr det lettere Ä forstÄ dagens situasjon.

Kortversjonen

  • Kurdernes krav pĂ„ egen stat skyldes ikke at stormaktene 'glemte' Ă„ opprette en kurdisk stat i 1923.
  • Under fredskonferansen i Paris i 1919 stĂžttet Storbritannia gjennom David Lloyd George Kurdistans kandidatur til Ă„ bli tatt opp i Folkeforbundet.
  • SĂšvres-traktaten 10. august 1920 inneholdt artiklene 62, 63 og 64 om prosessen for Ă„ opprette et uavhengig Kurdistan.

Kurderne fremstilles ofte som urettferdige ofre for stormaktene. Etter fĂžrste verdenskrig skal sĂŠrlig Frankrike og Storbritannia ha nektet Ă„ anerkjenne deres eksistens og rett til selvbestemmelse. Dette er imidlertid ikke korrekt. FĂžrst og fremst var kurderne ofre for sine egne valg, og sĂŠrlig for manglende klarsyn hos datidens ledere – stammehĂžvdinger og intellektuelle.

Kurdistan pÄ fredskonferansen

Under fredskonferansen i Paris i 1919 stĂžttet Storbritannia, gjennom statsminister David Lloyd George, tydelig Kurdistans kandidatur til Ă„ bli tatt opp i Folkeforbundet. Denne stĂžtten var i trĂ„d med USAs president Woodrow Wilsons internasjonale prinsipper. NĂ„r det gjaldt MidtĂžsten, skulle folkene som i Ă„rhundrer hadde levd under osmansk styre, i henhold til Wilsons berĂžmte 14 punkter, fĂ„ muligheten til nasjonal uavhengighet – eventuelt etter en overgangsperiode under alliert mandatstyre.

SÚvres-traktaten, som ble undertegnet 10. august 1920 i Êressalongen ved porselensfabrikken i SÚvres av fjorten stater, bestÄr av 433 artikler. Artiklene 62, 63 og 64 i seksjon III omhandler prosessen for Ä opprette et uavhengig Kurdistan.

Det er riktig at opprettelsen av en slik stat ogsĂ„ svarte til Frankrikes og Storbritannias strategiske interesser. Begge sĂ„ fordeler i Ă„ etablere en bufferstat mellom det osmanske Tyrkia og de tidligere arabiske besittelsene som de selv hadde fĂ„tt mandater over – Frankrike i Syria, som den gang ogsĂ„ omfattet Libanon, og Storbritannia i Mesopotamia (Irak) og Palestina. Det avgjĂžrende er likevel at et «autonomt» Kurdistan for fĂžrste gang siden antikken faktisk ble formalisert.

Ikke bare ble prosjektet om et autonomt Kurdistan godkjent av det internasjonale samfunnet, det ble ogsĂ„ akseptert av sultan-kalif Mehmed VI – riktignok uten sĂŠrlig entusiasme. Han visste at hans videre skjebne som hersker over restene av imperiet var avhengig av de alliertes velvilje, og hadde derfor lite annet valg enn Ă„ bĂžye seg for deres beslutninger.

Les ogsĂ„: Bak fjellene i Øst-Kurdistan: Peshmergas militĂŠre trening i Iran 🔒

Kart: Revue Conflits. Oversettelse: Geopolitika.

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Vestens svik mot Syrias kurdere 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ă„ stĂžtte oss, abonner eller doner.

Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt