Geopolitikken skyver Kina og Russland nordover, der de finner felles interesser i å utvikle skipsfart gjennom Arktis.
Kina og Russland intensiverer arbeidet med å utvikle skipsruter i Arktis, samtidig som de geopolitiske spenningene mellom de to landene og Vesten øker, skriver South China Morning Post.
De to landene har blitt enige om mekanismer og mål for et underutvalg som skal samarbeide om Nordøstpassasjen – en skipsrute på 5600 kilometer fra Barentshavet nær Skandinavia til Beringstredet ved Alaska, opplyste Kinas transportdepartement tirsdag.
Første møte i nytt underutvalg
Underutvalget hadde sitt første møte mandag i St. Petersburg, med Kinas transportminister Liu Wei som leder for den kinesiske delegasjonen og Alexej Likhatsjev, sjef for det russiske statseide atomenergiselskapet Rosatom, som leder for den russiske delegasjonen.
– Kina er villig til å samarbeide med Russland for å utnytte mekanismens potensial fullt ut, styrke skipskapasiteten i Arktis, sikre trygg seilas i regionen og fremme utviklingen av polare skip, sa Liu, som nylig ble utnevnt til transportminister.
Likhatsjev uttalte at Rosatom, som har ansvar for å utvikle Nordøstpassasjen, ser frem til å styrke samarbeidet med Kina innen skipsfart, seilingssikkerhet og teknologi for skip i Arktis.
Underutvalget, som ble opprettet i august, er en del av dialogen i de årlige møtene mellom Kinas og Russlands regjeringssjefer.
Samarbeid om teknologi og sikkerhet
I tillegg til å fokusere på skipsutvikling, skipsteknologi og sikker ferdsel i Arktis, har utvalget som mål å fremme Arktis’ rolle i internasjonal skipsfart, forbedre isbryterkapasiteten og oppmuntre kinesiske og russiske selskaper til å samarbeide om å drive skipsfartsvirksomhet i regionen.
Wang Yiwei, direktør for Institutt for internasjonale relasjoner ved Renmin-universitetet i Beijing, understreket Arktis’ strategiske betydning for Kina som eksportnasjon til Europa.
– Tradisjonelt har sjøtransport fra Kina til Europa vært avhengig av Suezkanalen. Nå påvirkes slike ruter av uroen i Midtøsten, og konflikten mellom Russland og Ukraina har skapt utfordringer for jernbanelogistikken. Derfor er det strategisk viktig å knytte Kina og Europa sammen via sjøveier i Arktis, sa Wang.
Geopolitisk utfordring
Wang påpekte imidlertid at Arktis’ potensial er tett knyttet til geopolitiske spenninger, og at det vil bli krevende for Kina og Russland å samarbeide med europeiske land om forskning og regelverksutforming i regionen.
Les også: Barentsregionens død og historiefaget i fredsarbeid
Arktiske spørsmål har vært jevnlig diskutert i de bilaterale regjeringsmøtene siden 2018, da Kina publiserte et hvitbok om sine arktiske strategier. Målet er å integrere arktiske vannveier i det kinesiske Belte-og-vei-initiativet som en «polar silkevei».
Kortere reiseruter
Kina har posisjonert seg som en «nær-arktisk stat» og ser potensialet i skipsfart gjennom Arktis ettersom klimaendringer smelter isen som tidligere blokkerte disse rutene.
Skipsruten fra Lianyungang i Jiangsu-provinsen til Rotterdam i Nederland er tradisjonelt rundt 20 000 kilometer lang. Men ifølge en studie kan denne distansen kortes ned med 25 prosent, og reisetiden reduseres med 10 til 15 dager ved å bruke Arktis som rute.
Wang bemerket at Russland tidligere ikke var interessert i utviklingsprosjekter fra andre land i Arktis, inkludert Kina, på grunn av sitt store suverenitetskrav i regionen. Men vestlige sanksjoner etter Russlands invasjon av Ukraina har endret denne holdningen.
– Nå, som Russland er sanksjonert av Vesten, kan landet dra nytte av kinesiske investeringer og teknologi for å løse flaskehalser og hindringer i Arktis, sa han.
Alternative ruter i sikte
Kina vurderer også to andre mulige arktiske ruter: Nordvestpassasjen som går gjennom kanadiske farvann, og en fremtidig transpolarrute som krysser Nordpolen.
Selv om Nordpolen først forventes å være isfri og navigerbar i noen måneder i året innen 2050-årene, har Kina allerede begynt å utforske de strategiske mulighetene ved denne ruten.
Utenlandske skip som seiler gjennom Nordøstpassasjen må betale avgifter til Russland, men på den kortere transpolarruten, som vil ligge utenfor noen stats territoriale farvann, kan skip fra alle land forvente fri ferdsel.
