Et tordenslag har funnet sted i Sahel i det trefoldige grenseområdet (Burkina Faso, Niger, Benin), etter angrepet onsdag 8. januar på en beninsk militærpost av jihadister. Kampens voldsomhet bekrefter det vedvarende jihadistiske presset fra Burkina Faso og Niger. Selv om det av mange grunner ikke er noen reell fare for at landet skal destabiliseres, tar Porto-Novo trusselen svært alvorlig.
Det er vanskelig å ikke se dette angrepet som en direkte følge av den totale svekkelsen av sikkerheten i AES-landene (Mali, Niger, Burkina-Faso). Væpnede grupper, enten de er terrorister eller ikke, kan nå ferdes fritt eller nesten fritt, rett foran øynene på lokale forsvarsstyrker og russiske leiesoldater. Fra nå av, og begrenset til de store byene – som dessuten blir stadig mindre trygge – påtvinger de nigerske, burkinske og maliske juntaregimene sin svake politikk på nabolandene, blant dem landene ved Guineabukta.
Konfrontasjonen mellom jihadistene og Benins væpnede styrker finner sted midt i Pendjari-parken, i det trefoldige grenseområdet mot Niger og Burkina-Faso. Som alle angrepene mot Benin siden 2021, er disse utført av væpnede jihadistgrupper utenfra. De har ikke klart å få fotfeste blant lokalbefolkningen. Foreløpig fungerer området mest som en bakbase eller et transittområde for smugling (gull, våpen, narkotika osv.). Samtidig er myndighetene i området fullt klar over hvor alvorlig det er at de er til stede, og reagerer derfor kontant ved å omplassere FAB nord i landet og sette i verk den antiterroristiske operasjonen Mirador.
Omfattende opprustning
I møte med stadig flere angrep siden 2021 har Benins regjering betydelig styrket sin forsvarsstrategi, som allerede ble påbegynt i 2017–2018 gjennom en omfattende opprustningsplan. Denne opprustningen inngår i en helhetlig tilnærming mot den jihadistiske trusselen, som har økt i grenseområdene mot Burkina Faso og Niger. Derfor har Benins væpnede styrker økt bemanningen markant, fra 7 500 soldater i 2022 til 12 300 i 2024[1], mens forsvarsbudsjettet har vokst fra 60 til 90 milliarder FCFA (omtrent 130 millioner euro) i samme periode, med et foreslått hopp på ytterligere 18 % for 2025.
Les også: Spillet om Sahel: Fra fransk tilflukt til russisk roulette 🔒
Denne kapasitetshevingen inkluderer kjøp av pansrede kjøretøy, droner, helikoptre og oppgradering av luftbasert etterretning. Flere franske leverandører, som Delair (droner), bidrar i denne prosessen. I 2023 ga Frankrike dessuten Benin 26 pansrede troppetransportkjøretøy (VAB), beskyttelsesutstyr og annet viktig materiell. Bidrag fra Kina og USA bidrar også til å styrke de operative evnene til Benins væpnede styrker på flere områder.
Til slutt er internasjonale partnerskap avgjørende for å utvikle kapasiteten til Benins væpnede styrker. Opplæringen gis av franske og amerikanske instruktører, samt av private selskaper som Amentum, for å profesjonalisere nye rekrutter og gjøre best mulig bruk av det avanserte utstyret som nylig er anskaffet. I tillegg er det ventet en rwandisk styrke som skal bistå Nasjonalgarden, en ny elitesoldatgruppe mot terror. Den økte franske støtten settes stor pris på, og Paris regnes nå som en “strategisk partner”.
Mirador våker
Operasjon Mirador, iverksatt i 2021, er Benins svar på den økende trusselen. Den skal sikre sårbare områder nord i landet ved å utplassere rundt 3 000 soldater i viktige områder som Pendjari-parken og områdene rundt. Benins væpnede styrker har befestet strategiske stillinger i Porga og Koualou, der de patruljerer, oppdager og hindrer jihadistisk inntrenging. Målet er å holde presset oppe mot de væpnede gruppene og forhindre varig etablering på beninsk jord. Som oberst Raoufou Assouma, leder for den felles taktiske gruppen vest, uttrykte det i Le Monde: « (…) vårt oppdrag er ikke å vente til trusselen dukker opp, men å finne og nøytralisere den der den er».
Siden 2020 har også vokterne fra African Parks Network (APN) hatt en nøkkelrolle i å forvalte Pendjari- og W-parkene. Selv om hovedansvaret deres er naturvern, står de nå i første rekke mot terrorangrep. De er bevæpnet, utdannet til å takle krevende forhold, patruljerer dag og natt, og bruker avansert teknologi for å overvåke risikofylte områder. Når en trussel oppdages, sendes informasjonen straks videre til Benins væpnede styrker, som dermed kan rykke ut raskt og treffsikkert.
Holde ut
Angrepet 8. januar viser at de væpnede terrorgruppene (GAT) ikke har svekket kamplysten. I denne situasjonen er Benins strategi fortsatt relevant og styrkes år for år. Det strategiske samarbeidet med Frankrike, i både opplæringen og moderniseringen av Benins væpnede styrker, blir dermed enda viktigere på sikt.
Les også: Sahels skjebne etter militærkupp og tapte vestlige militærbaser 🔒
Hvilke farer er det for “intern” spredning fra GAT? Etniske og sosiale spenninger gir dem alltid muligheter i hele Sahel. I 2022 uttalte regjeringens talsperson: «Benin har ikke ventet på det jihadistiske fenomenet for å modernisere jordbruks- og husdyrpraksis, selv om dette fenomenet gir oss en ekstra grunn til å fortsette innsatsen». Siden den gang har myndighetene inkludert både sosioøkonomiske og mellomsamfunnsmessige tiltak i strategien. Prosessen vil ta tid, men i praksis rekrutterer fortsatt ikke GAT folk innenfor Benins grenser.
Benins mottiltak blir langvarige, ettersom det regionale kaoset og det pågående sammenbruddet i AES-landene direkte gagner de væpnede gruppene og leder dem mot Guineabukta. Samtidig er Benin godt rustet til å svare på dette.
[1] Tall fra Benins forsvarsdepartement.
