I en tid der geopolitiske spenninger og teknologiske skifter former vårt globale økonomiske landskap, finnes det alvorlige risikoer for økonomisk fragmentering.
Verdens ledere synes for tiden å være overveldet av kriger, maktkamper, sosiale spenninger og politisk polarisering, og viser liten vilje til å bevare global økonomisk integrasjon. Dette kommer frem i en nylig kronikk av de anerkjente økonomene Bertrand Badré og Yves Tiberghien publisert i Project Syndicate.
Historiske eksempler, økonomiske teorier og nåværende empiriske trender tyder på at vedvarende global økonomisk integrasjon er en feilvurdering. Ifølge Badré og Tiberghien står vi overfor en økende fragmentering av den globale økonomien, drevet av fem nøkkelfaktorer: Økende geopolitiske risikoer, sikkerhetspolitiske økonomiske tiltak, en voksende kløft mellom nord og sør, eskalering av klimarisikoer og konkurransen innen kunstig intelligens.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Badré og Tiberghien argumenterer med at Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets nylige vårmøter kastet en skygge over de ellers så livlige globale markedene, grunnet den økte bekymringen for de voksende risikoene knyttet til økonomisk fragmentering. Dette kan ha vidtrekkende konsekvenser for handel ved å redusere effektivitetsgevinster og øke risikoen for makro-finansiell volatilitet. Fragmenteringen kan også redusere kapitalstrømmer til det globale sør og undergrave tilbudet av globale offentlige goder, som klimainnsats.
Denne trenden mot fragmentering reflekterer en dypere uro i det globale sør, hvor offentlig og privat finansiering har kollapset, og mange land sliter med etterdønningene av COVID-19-pandemien og klimaendringer. Negative nettofinansielle strømmer til utviklingslandene i 2023 og en forverring i 2024 vitner om dette.
Badré og Tiberghien advarer om at selv en delvis kollaps av vårt økonomiske og finansielle system vil være katastrofalt, spesielt fordi det vil undergrave investeringer i globale offentlige goder. De oppfordrer verdens ledere til å bruke G20 og andre flerlaterale organer til å styrke kollektiv styring og håndtering av KI-risiko, klimaendringer og forhindre kollapsen av det globale økonomiske systemet som vi er avhengige av.
