Norge bør øke drivstoffberedskapen fra 20 til 61 dagers innenlands forbruk, anbefaler Oslo Economics i en ny rapport til regjeringen. Bakgrunnen er et mer alvorlig trusselbilde og økt sårbarhet i forsyningen av drivstoff.
Kortversjonen
- Oslo Economics anbefaler regjeringen å tredoble Norges drivstoffberedskap fra dagens 20 dager til 61 dagers forbruk.
- Endringen begrunnes med et skjerpet trusselbilde, økt sårbarhet og reduserte beredskapsmarginer i forsyningskjedene.
- Forslaget kan føre til høyere pumpepriser, og regjeringen vil fremme sine konklusjoner i statsbudsjettet for 2027.
Oslo Economics har på oppdrag fra regjeringen utredet hvordan Norges drivstoffberedskap kan styrkes.
Rapporten anbefaler en trinnvis økning av dagens beredskapslagre fra 20 dager til 61 dagers innenlands forbruk, kommer det frem i en pressemelding fra Regjeringen.
– Vi lever i en mer urolig tid enn tidligere. Drivstoff er avgjørende for beredskap, næringsliv og tilgang til viktige samfunnstjenester. Regjeringen vil derfor styrke Norges drivstoffberedskap, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Dagens system fra 2006
Norge har i dag krav om fysisk beredskapslagring av drivstoff for å redusere risikoen for mangel på petroleumsprodukter ved alvorlige forstyrrelser i oljemarkedet. Ordningen ble etablert i 2006 og pålegger drivstoffselskaper som importerer eller produserer minst 10 000 kubikkmeter lagringspliktige produkter i året, å lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk.
Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede ansvaret for drivstofforsyningen, mens private lagringspliktige selskaper eier, finansierer og drifter beredskapslagrene.
Rapporten peker på at trusselbildet har endret seg betydelig. Norge beskrives som å befinne seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, samtidig som økt sentralisering og endrede logistikkløsninger har redusert beredskapsmarginene.
Vil øke til 45 dager først
Oslo Economics anbefaler først å øke kravet til om lag 45 dagers innenlands forbruk gjennom lagring i Norge.
Deretter bør nivået på sikt økes til 61 dager, ved at behovet utover 45 dager dekkes gjennom lagring i utlandet.
Les også: Ny rapport: Norge kan få store forsyningsproblemer i krise og krig
Rapporten anbefaler at slike utenlandslagre sikres gjennom bilaterale avtaler med land Norge har tett sikkerhets- og beredskapspolitisk samarbeid med, for eksempel nordiske land og andre nære allierte.
Oslo Economics vurderer at 45 dagers innenlands lagring trolig kan gjennomføres uten større investeringer i nye tankanlegg, men at aktørene vil trenge tid til å tilpasse seg. Rapporten peker på en mulig innføringstid på to til tre år.
Kan gi høyere pumpepriser
Rapporten understreker at et høyere lagerkrav vil gi økte kostnader for drivstoffaktørene, blant annet til drift, vedlikehold, kapitalbinding og innforsyning.
Dette ventes å kunne slå ut i pumpeprisene, men hvor mye som veltes over på kundene vil avhenge av konkurransen i markedet.
Myrseth sier rapporten viser at styrket drivstoffberedskap er et nødvendig tiltak.
– Selv om tilgangen på drivstoff er god i dag, kan et høyere beredskapsnivå gjøre Norge bedre rustet til å håndtere alvorlige kriser og bidra til økt trygghet for befolkningen og næringslivet over hele landet, sier hun.
Regjeringen vil nå gå gjennom rapporten i samarbeid med berørte departementer.
Myrseth varsler at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til hvordan drivstoffberedskapen skal styrkes.
Vi bygger fortsatt Norges forsvar som om historien tok slutt
