Et hemmelig notat fra den russiske sikkerhetstjenesten avslører dyp mistillit til Kina, til tross for Putins offentlige vennskap med Xi.
Et hemmeligstemplet dokument fra den russiske etterretningstjenesten FSB omtaler Kina som en alvorlig sikkerhetstrussel og en fiendtlig aktør. Det skriver The New York Times, som har fått tilgang til og fått bekreftet ektheten av notatet fra vestlige etterretningskilder.
Dokumentet, på åtte sider, ble etter alt å dømme utformet sent i 2023 eller tidlig i 2024. Det beskriver hvordan en hittil ukjent avdeling i FSB ser på Kina som en stadig mer aggressiv etterretningsaktør i Russland.
Mistenker kinesisk spionasje
Ifølge FSB forsøker kinesisk etterretning å rekruttere russiske forskere og forsvarsansatte for å få tak i sensitiv militærteknologi.
– De er ute etter informasjon om dronetaktikk og hvordan Russland håndterer vestlige våpensystemer, står det i dokumentet.
Etterretningstjenesten hevder også at Kina viser økende interesse for krigen i Ukraina. Målet skal være å lære av Russlands erfaringer for eventuelle kinesiske militæroperasjoner – særlig i Sør-Kinahavet eller rundt Taiwan.
– De vil forstå hvordan moderne krigføring fungerer i møte med vestlig teknologi, sier en kilde som siteres i saken.
Frykt for kinesiske territoriale ambisjoner
FSB advarer også mot kinesiske forskere som leter etter historiske bånd til områder i det russiske fjerne Østen.
– Når kinesiske kart plutselig bruker gamle navn på russiske byer, er det grunn til bekymring, heter det i notatet.
Les også: – Kina drar nytte av krigene i Midtøsten og Ukraina 🔒
Etterretningsorganet hevder at slike tiltak kan brukes til å skape folkelig støtte for framtidige kinesiske krav i regioner som tidligere tilhørte Qing-dynastiet, men som ble overtatt av Russland på 1800-tallet.
Lanserte hemmelig mottiltak
Allerede før invasjonen av Ukraina i februar 2022, iverksatte FSB en operasjon kalt «Entente-4» for å forhindre overføring av sensitiv informasjon til Kina. Russiske statsborgere med bånd til kinesiske institusjoner ble overvåket og advart.
– De fikk beskjed om å være ekstra forsiktige med appene de bruker, særlig WeChat, står det i dokumentet.
FSB uttrykker også uro over Kinas økende innflytelse i Sentral-Asia og Arktis. Humanitære prosjekter og forskningssamarbeid fra kinesisk side ses som mulig dekke for spionasje og økonomisk ekspansjon.
Ingen offentlig konfrontasjon
Til tross for den dype mistilliten, legger dokumentet vekt på at FSB-ansatte ikke må utfordre Kina offentlig. Russland er avhengig av kinesiske leveranser av olje og teknologi som følge av vestlige sanksjoner.
– Bare etter godkjenning fra høyeste hold kan det iverksettes tiltak mot kinesisk aktivitet, fastslår notatet.
Ifølge vestlige analytikere viser dokumentet en økende avstand mellom Putins politiske retorikk og FSBs vurderinger.
– Det er et tydelig tegn på at Russland, bak fasaden av vennskap med Beijing, frykter å bli utnyttet av sin viktigste partner, sier en vestlig etterretningskilde til New York Times.
