USA har sanksjonert raffinerivirksomheten til det kinesiske industrikonsernet Hengli. Amerikanske myndigheter mener selskapet har kjøpt iransk petroleum for milliarder av dollar, mens Hengli avviser at det har handlet med Iran.
Kortversjonen
- USA har innført sanksjoner mot den kinesiske giganten Hengli for å ha kjøpt iransk olje for milliarder av dollar.
- Hengli avviser alle anklager om sanksjonsbrudd og hevder de aldri har handlet med iranske aktører.
- Ifølge kilder og bransjeanalytikere har konsernet siden 2020 kjøpt billig sanksjonert olje fra skyggeflåten med rabatter på opptil 25 prosent.
- Kinesiske myndigheter oppfordrer selskaper til å ignorere den amerikanske svartelistingen og betegner sanksjonene som ulovlige.
Hengli Group er et av Kinas største private industrikonsern, med virksomhet innen petrokjemi, tekstiler og skipsbygging. Selskapet oppgir å ha over 300.000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 100 milliarder dollar, skriver Wall Street Journal.
Det amerikanske finansdepartementet sanksjonerte i april Henglis raffinerienhet. Begrunnelsen var at virksomheten skal ha kjøpt iransk petroleum for milliarder av dollar. Konsernets øvrige virksomheter ble ikke omfattet av sanksjonene.
Hengli har tidligere opplyst at selskapet følger relevante regler i områdene der det driver virksomhet, og at det aldri har drevet handel med Iran. Selskapet har også sagt at leverandørene har gitt tilsvarende forsikringer. Hengli svarte ikke på forespørsler om kommentar fra The Wall Street Journal.
Ifølge amerikanske myndigheter, skipsmeglere og bransjeanalytikere er Hengli blant de største aktørene i Kinas nettverk av såkalte «teapot»-raffinerier, mindre og uavhengige raffinerier som over flere år skal ha kjøpt sanksjonert olje.
En rapport fra den amerikanske kommisjonen for økonomisk og sikkerhetsmessig gjennomgang av forholdet mellom USA og Kina anslo at Kinas kjøp av iransk olje oversteg 30 milliarder dollar i fjor. Rapporten slo fast at kjøpene tok imot nesten all Irans eksporterte petroleum og bidro til å finansiere det iranske regimet.
Les også: Malakka-dilemmaet truer Kinas stormaktsambisjoner 🔒
Kilder med kjennskap til Henglis virksomhet sier til avisen at selskapet har kjøpt sanksjonert olje siden minst slutten av 2020, og at innkjøpene økte etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Den billigere oljen skal delvis ha vært viktig for et petrokjemisk selskap med høy gjeld, ifølge kildene.
Hengli og andre lignende selskaper kan kjøpe oljen med betydelige rabatter, noe som styrker fortjenesten. Kildene opplyser at rabattene tidvis har vært på opptil 25 prosent sammenlignet med markedspriser.
Amerikanske myndigheter og aktører i shippingbransjen sier at Hengli har mottatt iransk olje fra flere fartøy i den såkalte skyggeflåten. Tre skip som senere ble sanksjonert av USA, skal alene ha levert over fem millioner fat iransk råolje til Hengli siden minst 2023.
Et av fartøyene, tankskipet Seeker 8, skal ifølge skipsdata ha losset last ved Henglis raffineri på Changxing-øya i januar. Tidligere samme måned skal skipet ha mottatt to millioner fat iransk råolje fra et annet fartøy, som hadde lastet oljen ved Kharg-øya i Iran i desember.
Data analysert av The Wall Street Journal viste at Seeker 8 stanset sendingen av posisjonsdata da skipet nærmet seg Henglis havn 27. januar. Da signalene kom tilbake vel tre døgn senere, viste skipets rapporterte dypgående en endring på nær 30 fot. Det er forenlig med at et tungt lastet tankskip har losset, ifølge eksperter avisen har snakket med.
