Humanoid robotikk handler ikke lenger bare om teknologisk innovasjon, men om produktivitet, forsyningssikkerhet og geopolitisk makt. En ny industrikamp tar form mellom USA og Kina, med Europa på sidelinjen.
Kortversjonen
- Sikkerhetsvurderingen som ble oversendt FCC, presiserer selv at integreringen av disse teknologiene i amerikansk industri skal «redusere produksjonskostnadene, øke produksjonen og støtte reindustrialiseringen av Amerika».
- Hensynene til nasjonal sikkerhet som den amerikanske administrasjonen har fremført, er selvsagt legitime.
- Utstyrt med kameraer, mikrofoner, sensorer og kartleggingssystemer kan humanoide roboter observere omgivelsene, samle inn data og handle fysisk i dem.
- Les også: NSS 2025: USAs energirealisme møter EUs grønne dogmer 🔒 Den humanoide roboten – ny produktiv kapital Den humanoide roboten er ikke bare en industrimaskin.
En regulatorisk sperre mot utenlandsk robotikk
Den 28. juli i år tok den amerikanske administrasjonen et avgjørende skritt i den globale kampen om kontrollen over robotikk og, mer spesifikt, humanoid robotikk. Federal Communications Commission (FCC) førte utenlandsproduserte avanserte mobile roboter opp på sin «Covered List», som omfatter utstyr og tjenester som anses å utgjøre en uakseptabel risiko for USAs nasjonale sikkerhet. Oppføringen stanser kommersialiseringen av de berørte nye modellene på det amerikanske markedet, med mindre det gis betinget tillatelse fra krigsdepartementet, særlig som ledd i en relokalisering av produksjonen. Selv om tiltaket juridisk sett omfatter alle utenlandsproduserte avanserte mobile roboter, er den strategiske bakgrunnen knapt til å ta feil av: Det inngår tydelig i den teknologiske og industrielle konkurransen mellom USA og Kina om kontrollen over humanoid robotikk
Beslutningen, som bygger på hensyn til nasjonal sikkerhet, forfølger også, og helt eksplisitt, et økonomisk og industrielt mål. Sikkerhetsvurderingen som ble oversendt FCC, presiserer selv at integreringen av disse teknologiene i amerikansk industri skal «redusere produksjonskostnadene, øke produksjonen og støtte reindustrialiseringen av Amerika».
Hensynene til nasjonal sikkerhet som den amerikanske administrasjonen har fremført, er selvsagt legitime. Utstyrt med kameraer, mikrofoner, sensorer og kartleggingssystemer kan humanoide roboter observere omgivelsene, samle inn data og handle fysisk i dem. Ved et cyberangrep kan risikoen for industrispionasje, omfattende datatyveri, stans i produksjonslinjer eller sabotasje mot infrastruktur dermed få en industriell dimensjon.
Les også: Kinas rolle i den globale verktøymaskinindustrien sammenlignet med andre industriland
Fra energi til KI – én og samme maktstrategi
Men FCCs beslutning er ikke bare et svar på en sikkerhetstrussel. Den viderefører en økonomisk og industriell strategi som ble satt i verk allerede da Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus. Allerede i januar 2025 gjorde hans administrasjon amerikansk dominans innen kunstig intelligens til et mål for velstand, konkurransekraft og nasjonal sikkerhet. Energioverflod, oppsummert i det berømte «drill, baby, drill», relokalisering av produksjonen av elektroniske brikker, grensekontroll og innstrammingen av innvandringspolitikken inngår i én og samme strategi.
Denne kursen ble formalisert i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi, publisert i november 2025, som gjør reindustrialisering, kontroll over forsyningskjedene, energioverflod og investeringer i fremvoksende teknologier til grunnpilarer for amerikansk økonomisk og militær makt.
Logikken er klar: Energi forsyner datasentrene; datasentrene trener modellene for kunstig intelligens; disse modellene styrer robotene; robotene øker produksjonskapasiteten; og beskyttelsen av hjemmemarkedet skal gjøre det mulig for USA å forbli verdens ledende økonomiske makt de neste tiårene. FCC tilfører nå denne strategien den regulatoriske sperren.
Les også: NSS 2025: USAs energirealisme møter EUs grønne dogmer 🔒
Den humanoide roboten – ny produktiv kapital
Den humanoide roboten er ikke bare en industrimaskin. Den utgjør en ny form for produktiv kapital: mobil, programmerbar, reproduserbar og i stand til å utføre fysiske oppgaver i miljøer som er utformet for mennesker. Der klassisk automatisering krevde at fabrikken ble bygget om rundt maskinen, opererer den humanoide roboten i eksisterende infrastruktur, går gjennom dører og opp trapper og håndterer verktøy og gjenstander som er utformet for menneskelige arbeidere.
Dessuten vil omveltningen være like dyptgripende økonomisk. Sammenligner man timekostnaden for en lavkvalifisert arbeider i USA med kostnaden for en humanoid robot, er forskjellen betydelig:
| Timekostnad i USA | Beløp |
| Lavkvalifisert arbeider | ≈ 16,67 $ |
| Humanoid robot (lav bruk) | 9 $ |
| Humanoid robot (intensiv drift) | 1 $ |
På dette nivået slutter beslutningen å være politisk. Den blir ganske enkelt finansiell.
Innvandring og robotisering: én og samme foregripelse
Ved et sammentreff i kalenderen besluttet Trump-administrasjonen samme 28. juli å stramme inn innvandringspolitikken ytterligere og fremskynde prosedyrene for å lette utvisninger. At innvandrere innehar en betydelig andel av de manuelle, krevende, repetitive og lavtlønte jobbene, særlig innen bygg og anlegg, landbruk, hotell- og restaurantnæringen, renhold, varehåndtering, transport og logistikk, er neppe uten betydning. Dette er nettopp sektorene der humanoide roboter raskest vil kunne erstatte en del av oppgavene som i dag utføres av menneskelige arbeidere.
Les også: Russlands arbeidsmarked kjølner: Færre lønnsøkninger og lavere rekruttering
Restriksjoner på lavkvalifisert innvandring og fremskyndet robotisering inngår dermed i den samme foregripelsen av omformingen av arbeidsmarkedet. USA tenker ikke lenger bare ut fra dagens mangel på arbeidskraft, men ut fra behovene i en fremtidig økonomi der en stadig større del av det fysiske arbeidet vil kunne automatiseres.
Europa, tilskuer til sin egen tilbakegang
Når det gjelder Den europeiske unionen, mister den gradvis sin tyngde i verdensøkonomien: Mellom 1993 og 2025 mistet den 32,4 % av sin relative tyngde, mens Frankrike opplevde et fall på 43,8 %. Den regulerer teknologier den produserer altfor lite av, underkapitaliserer sine aktører, hindrer fremveksten av teknologigiganter og mangfoldiggjør i det uendelige normer som ødelegger industrien og svekker energikapasiteten. Samtidig utformer den innvandringspolitikken som om behovet for lavkvalifisert arbeidskraft skulle forbli uendret i flere tiår.
Risikoen er dermed raskt å pådra seg to store og motstridende handikap: å bli avhengig av roboter produsert av utenlandske makter, samtidig som man organiserer ankomsten av arbeidskraft til jobber som disse samme robotene gradvis vil konkurrere med. Europeerne fortsetter å tenke makt gjennom demografi og rikelig tilgang på arbeidskraft, mens den nå bygger på kapital, energi, innovasjon, KI og robotisering.
Stormaktene kjemper nå om kontrollen over den fremtidige kunstige arbeidsstyrken, basert på kunstig intelligens og humanoid robotikk. Den europeiske unionen risikerer nok en gang å oppdage spillereglene først når spillet allerede er over, og dermed forlenge en tilbakegang som allerede er godt i gang.
Forfatterne av dette innlegget har nylig publisert studien «Immigration et robotisation de l’économie : la nouvelle donne» (norsk: Innvandring og robotisering av økonomien: den nye virkeligheten) – (tilgjengelig her).
De kinesiske triadene: Kriminelle aktører i sentrum av den geopolitiske striden mellom Kina og USA 🔒
