Kinas nye lov om etnisk enhet åpner for at organisasjoner og personer utenfor landets grenser kan holdes rettslig ansvarlige for handlinger som myndighetene mener undergraver etnisk enhet.
1. juli trådte Kinas lov om å fremme etnisk enhet og framgang i kraft. Loven gjør Xi Jinpings ti år gamle doktrine om å «skape en sterk fellesskapsfølelse for den kinesiske nasjonen» bindende, skriver Asia Times.
Kortversjonen
- Kinas nye lov om etnisk enhet åpner for at organisasjoner og personer utenfor landets grenser kan holdes rettslig ansvarlige for handlinger som myndighetene mener undergraver etnisk enhet.
- 1. juli trådte Kinas lov om å fremme etnisk enhet og framgang i kraft.
- Artikkel 63 sier at organisasjoner og enkeltpersoner utenfor kinesisk territorium som «undergraver etnisk enhet» eller «skaper etnisk splittelse», skal forfølges med rettslig ansvar.
Mye av oppmerksomheten har vært rettet mot lovens innenlandske virkninger. Den befester mandarinens stilling på bekostning av minoritetsspråk, innfører felles statlige lærebøker og legger opp til såkalte «sammenvevde» nabolag, som skal redusere konsentrasjonen av uigurer og tibetanere blant hankinesere.
Les også: Japans farlige balansegang i en bipolar verden
Den mest vidtrekkende bestemmelsen står imidlertid mot slutten av loven. Artikkel 63 sier at organisasjoner og enkeltpersoner utenfor kinesisk territorium som «undergraver etnisk enhet» eller «skaper etnisk splittelse», skal forfølges med rettslig ansvar.
Dette innebærer at kinesiske myndigheter i lovs form hevder at deres myndighet kan omfatte kritikere av kinesisk herkomst bosatt i andre land. Canada trekkes fram som et land med store kinesiske, uiguriske og tibetanske diasporaer.
De kinesiske triadene: Kriminelle aktører i sentrum av den geopolitiske striden mellom Kina og USA 🔒
