Canada vil gjøre seg mindre avhengig av USA, men risikerer å bli mer avhengig av Kina. Flere handelspartnere kan gi landet større frihet til å ta egne valg.
Kortversjonen
- Kina har forlenget tolllettelsene for sentrale kanadiske landbruks- og sjømatprodukter fram til utgangen av 2028.
- Avtalen gir kanadiske produsenter bedre forutsigbaarheid, men løser ikke de grunnleggende politiske spenningene mellom landene.
- Canada risikerer å erstatte USAs innflytelse med økt sårbarhet og politisk press fra Kina.
- For å styrke sin strategiske handlefrihet må Canada utvikle handelsforbindelser med flere alternative og stabile markeder.
- Myndighetene i Ottawa oppfordres til å satse tungt på logistikk, finansiering og langsiktig eksportarbeid for å sikre varig motstandskraft.
Kinas beslutning om å videreføre tollettelsene for kanadisk rapsmel, erter, hummer og krabbe ut 2028 er en viktig handelsgevinst. Produsenter som har måttet forholde seg til usikker etterspørsel og ustabile handelsvilkår, får bedre mulighet til å planlegge. Ottawa bør arbeide for slike konkrete resultater.
Spørsmålet er likevel om avtalen gjør Canadas handel mer robust, eller om den bare flytter risikoen. Mindre avhengighet av USA gir ikke nødvendigvis større trygghet dersom kanadiske bedrifter samtidig blir mer avhengige av et annet land som er villig til å bruke markedsadgang som politisk pressmiddel.
Canada trenger lønnsom handel med begge stormaktene. Landet trenger også flere markeder som gir bedrifter og myndigheter reelle alternativer dersom forholdet til en av dem forverres.
Hva avtalen innebærer
Kunngjøringen 4. november viderefører gunstig markedsadgang for bestemte kanadiske landbruks- og sjømatprodukter. Til gjengjeld forlenger Canada tolllettelser for enkelte kinesiske stål- og aluminiumsprodukter som ikke produseres i Canada.
Avtalen bygger på ordningen som ble fremforhandlet under statsminister Mark Carneys besøk i Beijing i januar. Da kunngjorde de to regjeringene et nytt «strategisk partnerskap».
Som del av den bredere avtalen gikk Canada med på å slippe inn en første årlig kvote på 49 000 kinesiske elbiler med en tollsats på 6,1 prosent. Kina gikk på sin side med på å redusere tollen på rapsfrø til rundt 15 prosent og suspendere aktuelle tilleggstoller på andre produkter.
Les også: Kina i førersetet i den globale bilindustrien 🔒
Det er viktig å skille mellom de ulike tiltakene. Forlengelsen gjør ikke all kanadisk rapseksport tollfri. Statsministerens kontor oppga dessuten at den tidligere samlede tollen på rapsfrø var rundt 85 prosent, ikke 100 prosent, slik det står i den oppgitte CBC-artikkelen.
Dette er en gjensidig avtale med konkrete fordeler. Den er verken en betingelsesløs innrømmelse fra Beijing eller et tegn på at de større politiske uenighetene er løst.
Tolllettelser fjerner ikke faren for politisk press
Kinas tidligere handlinger gir grunn til varsomhet. Kanadisk raps ble rammet av restriksjoner under den diplomatiske konflikten om Meng Wanzhou. Nyere tollsatser på landbruksvarer kom etter at Ottawa innførte toll på kinesiske elbiler.
Ikke enhver handelskonflikt er et forsøk på økonomisk tvang. Myndigheter har legitime grunner til å gripe inn mot subsidier, dumping og andre konkurransevridninger. Også Canadas egne tiltak bør tåle kritisk gjennomgang. Når handelsrestriksjoner gjentatte ganger oppstår i politisk betente situasjoner, er det likevel uklokt å ta for gitt at gjenopprettet markedsadgang vil overleve neste diplomatiske konflikt.
«Når handelsrestriksjoner gjentatte ganger oppstår i politisk betente situasjoner, er det likevel uklokt å ta for gitt at gjenopprettet markedsadgang vil overleve neste diplomatiske konflikt.»
Utenlandsk innblanding er en egen utfordring som fortsatt er uløst. Hogue-kommisjonen identifiserte Kina som den mest aktive statlige aktøren bak utenlandsk innblanding rettet mot Canadas demokratiske institusjoner.
Det funnet bør få betydning for politikken uten å bli et argument mot all handel. Canada kan fortsette å handle med Kina og samtidig styrke samordningen mellom etterretningstjenestene, håndheve gjeldende lover, beskytte utsatte grupper og undersøke investeringer i følsomme sektorer grundig.
Den avgjørende prøven kommer når kommersielle interesser taler for å tone ned slike hensyn. Et strategisk partnerskap som får Ottawa til å vegre seg for å forsvare kanadiske institusjoner, vil skape nettopp den sårbarheten en bredere handel skal redusere.
Les også: Canadas underskudd på Kina-kompetanse er en strategisk sårbarhet
Kanadiere med kinesisk bakgrunn må ikke bli møtt med mistenkeliggjøring eller diskriminering som følge av denne debatten. Å beskytte dem mot trusler og press fra fremmede stater er en del av forsvaret av Canadas suverenitet.
To stormakter legger press på ulike måter
Canada bør heller ikke regne med at et amerikansk valg vil gjenopprette et varig friksjonsfritt forhold til USA. Amerikanerne er fortsatt vår viktigste økonomiske partner og sikkerhetspartner. Felles institusjoner, geografisk nærhet og tett sammenvevd produksjon gjør forholdet grunnleggende forskjellig fra Canadas forhold til Kina.
Det betyr ikke at interessene alltid sammenfaller.

Washington kan presse samarbeidspartnere til å støtte den amerikanske linjen overfor kinesisk teknologi, investeringer og forsyningskjeder. Beijing kan på sin side tilby utvalgte markedsfordeler eller investeringsmuligheter som gjør det mer fristende for de samme landene å distansere seg fra amerikanske standpunkter.
Kina kan tjene strategisk på uenighet mellom Washington og USAs samarbeidspartnere. USA kan styrke sin konkurranseposisjon ved å samle disse partnerne bak seg. Det betyr ikke at enhver handelsbeslutning er del av en geopolitisk sammensvergelse.
Det praktiske spørsmålet er hvor mye innflytelse de to stormaktene får over Canada: Hvor stort handlingsrom har landet til å velge en annen kurs?
Strategisk handlefrihet betyr ikke nøytralitet mellom demokratiske allierte og autoritære stater. Det betyr å ha økonomisk styrke og gode nok handelsalternativer til å ivareta kanadiske interesser uten automatisk å rette seg etter andres ønsker.
Finn flere stabile markeder
En bredere handelspolitikk må gi Canada flere varige kunder, ikke bare flytte salget mellom USA og Kina.
Japan og Sør-Korea har veletablerte institusjoner, avansert industri og etterspørsel etter mat, energi, kritiske mineraler og industriprodukter med høy teknologisk verdi. Canada har allerede rammeverk for handelsavtaler med begge land. Nå bør flere bedrifter få hjelp til å gjøre den fremforhandlede markedsadgangen om til varig salg.
Les også: Canada ved et strategisk veiskille i Indo-Stillehavet
«Japan og Sør-Korea har veletablerte institusjoner, avansert industri og etterspørsel etter mat, energi, kritiske mineraler og industriprodukter med høy teknologisk verdi.»
Sørøst-Asia er ikke ett ensartet marked. Singapore har en annen rolle enn Indonesia, og Vietnam skiller seg fra Malaysia. Kanadiske bedrifter trenger strategier tilpasset hvert land, pålitelige distributører og god kjennskap til lokale regler.
Canadas omfattende økonomiske partnerskapsavtale med Indonesia, som ble undertegnet i september 2025, viser hvor mye institusjonelt arbeid som ligger bak en bredere handel. Selve undertegningen er likevel bare begynnelsen. Avtalens verdi avgjøres av gjennomføringen, bedriftenes kjennskap til mulighetene og om markedsadgangen fungerer i praksis.
India fortjener vedvarende oppmerksomhet på grunn av landets størrelse og etterspørsel etter mat, energi, utdanning og infrastruktur. Canada må imidlertid unngå å bygge forholdet på de samme antakelsene som nå blir utfordret i handelen med Kina. Politiske uenigheter, regulatoriske hindringer og sikkerhetshensyn må håndteres åpent, ikke skjules bak optimistisk handelsretorikk.
Golfstatene og Israel kan bli kunder og investeringspartnere innen matsikkerhet, energi, infrastruktur og profesjonelle tjenester. Landene har ulike forutsetninger. Regionale sikkerhetsrisikoer, styresett og muligheten til å håndheve kontrakter må derfor inngå i de kommersielle vurderingene.
Mellom- og Sør-Amerika fortjener også mer systematisk oppmerksomhet. Muligheter innen landbruk, tjenester til gruveindustrien, infrastruktur og ren teknologi kan utfylle Canadas eksisterende handelsforbindelser. Bedriftene trenger konkrete vurderinger av valutarisiko, transportkostnader, politiske forhold og regler for offentlige anskaffelser.
Disse markedene er ikke skjermet fra konkurransen mellom USA og Kina. Noen er tett knyttet til begge økonomiene. En bredere kundekrets reduserer likevel faren for at én regjering kan stanse en uforholdsmessig stor del av inntektene til en kanadisk bedrift.
Fra ambisjon til gjennomføring
Ottawa bør nå konsentrere seg om det praktiske arbeidet.
Les også: Canadas storstrategi: Mellom Washington og Europa 🔒
For det første trenger Canadas handelsutsendinger ressurser til langsiktig arbeid i bestemte sektorer. De må kunne finne kjøpere, bidra til å løse problemer med sertifisering og hjelpe mindre bedrifter inn i distribusjonsnettverk. Sporadiske ministerbesøk kan ikke erstatte en slik tilstedeværelse.
For det andre bør eksportfinansiering og forsikring hjelpe bedrifter med gode kommersielle utsikter å bære de første kostnadene ved å gå inn i ukjente markeder. Støtten bør gjøre reelle muligheter gjennomførbare, ikke subsidiere satsinger med uhåndterlig risiko.
For det tredje må havner, jernbane, lagre og kjølekjeder kunne håndtere den handelen Canada ønsker å bygge opp. Markedsadgang har begrenset verdi dersom eksportørene ikke kan levere til konkurransedyktige vilkår.
For det fjerde bør myndighetene oppmuntre bedrifter til å kartlegge hvor de er sårbare. De bør vite hvor avhengige de er av bestemte kjøpere, offentlige tillatelser, transportruter og politisk følsomme markeder. Forberedte alternativer er mer verdifulle enn forsikringer om at forholdet mellom landene er i bedring.
Til slutt bør Ottawa måle resultatene både i eksportvekst og i motstandskraft. En økning i eksporten til Kina på 50 prosent innen 2030 kan gi betydelige inntekter. Den viser ikke i seg selv at Canada er blitt mindre strategisk avhengig.
Forlengelsen av tolllettelsene er velkommen fordi den gir kanadiske produsenter tid og flere muligheter. Den tiden bør brukes til å finansiere nye handelsforbindelser, ikke til å legge til grunn at adgangen til det kinesiske markedet vil bestå.
Canada trenger ikke velge mellom handel med stormaktene og vern om sin uavhengighet. Oppgaven er å bevare lønnsom handel med både USA og Kina, samtidig som landet bygger nok alternativer til at ingen av dem enkelt kan diktere Canadas valg.












