Forholdet til USA har alltid vÊrt bÄde en beskyttelse og en byrde for Canada. NÄ tvinges landet til Ä revurdere sin egen rolle i en verden preget av maktpolitikk.
Canada befinner seg i en helt spesiell geopolitisk situasjon. Som nabo til verdens mektigste stat, USA, med en 8 891 kilometer lang felles grense â den lengste i verden â har Ottawa bokstavelig talt Washingtons makt rett pĂ„ dĂžrstokken, og mĂ„ trolig ta mer hensyn til amerikanske interesser enn de fleste andre vestlige land.
à vÊre naboen til en slik gigant har fÞrt til utfordringen for landet, men Canada har likevel funnet sin rettmessige plass og unike identitet blant vestmaktene. Men etter Trumps politiske comeback og trusler om Ä annektere sin nordlige nabo, stÄr Canada i en surrealistisk situasjon. Canadierne mÄ ta stilling til geopolitiske problemstillinger som de sannsynligvis aldri kunne ha forestilt seg for bare ett Är siden.
SĂ„ hva har Ottawas geopolitiske strategi for Ă„ hĂ„ndtere sin mektige nabo vĂŠrt historisk sett? Hvordan har landet forholdet til USA siden britene trakk seg ut av Nord-Amerika? Tar de Trump annekteringsplaner seriĂžst? Hvordan balanserer de forholdet til USA med forholdene til sine andre vestlige â spesielt europeiske â partnere? Med en politisk kultur dypt forankret i liberal internasjonalisme og respekt for folkeretten, hvordan vurderer det utviklingen i global politikk de senere Ă„rene â der realismen har gjort et kraftig comeback?
For Ä fÄ svar pÄ disse spÞrsmÄlene har Geopolitika satt seg ned med professor Dr. Julian Spencer-Churchill fra Concordia University i Montréal. Julian er ekspert pÄ sikkerhet og strategiske studier, studiet av statlig og ikke-statlig makt, samt Ärsakene til krig og fred. I dette intervjuet gÄr han i dybden pÄ Canada storstrategi, inkludert forholdet til sin mektige nabo i sÞr og hvordan Ottawa manÞvrerer for Ä beskytte sine interesser.
– La oss starte fra begynnelsen. Hvorfor ble Ottawa valgt som Canadas hovedstad?
– Ottawa ble valgt fordi byen ligger pĂ„ grensen mellom Quebec og Ontario, mellom Ăvre og Nedre Canada, mellom franskmenn og briter â de to viktigste befolkningsgruppene i Canada pĂ„ 1800-tallet.
– Byen ligger ogsĂ„ langt nord for St. Lawrence-elven, som var utenfor rekkevidden til amerikansk artilleri. Dersom det ble krig med USA, var Canadas strategi i hovedsak Ă„ kjempe mot amerikanerne pĂ„ De store sjĂžene. Men dette lyktes ikke sĂŠrlig godt. Under 1812-krigen vant faktisk amerikanerne sjĂžkrigen pĂ„ De store sjĂžene.
– Likevel ble ikke dette avgjĂžrende, fordi amerikanerne tapte en annen krig: blokadekrigen. USA var pĂ„ den tiden splittet â med Nord- og SĂžr-Carolina i sĂžr, og New England i nord. Mens de fĂžrstnevnte var lojale mot USA, viste de sistnevnte i stor grad sympati for britene, som fikk store konsekvenser for krigen.
Les ogsĂ„: De strategiske relasjonene mellom Canada og USA đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
