Mens verdens blikk er rettet mot Kina og Russland, utspiller det seg en stillferdig, men dyptgripende maktkamp i Nord-Amerika. Canada balanserer mellom samarbeid og strategisk underkastelse.
Kortversjonen
- Canada har et territorium pü nÌr 10 millioner km², verdens nest største etter Russland, med tre store havfronter som gir geostrategisk betydning.
- Canada innehar 15,2 millioner tonn sjeldne jordarter.
- Etter presidentvalget i november 2024 luftet Donald Trump tanken om ĂĽ annektere Canada.
Med et territorium pĂĽ nĂŚr 10 millioner km² â det nest største i verden etter Russland â har Canada tre enorme havfronter mot Stillehavet, Atlanterhavet og Polhavet, noe som gir landet stor geostrategisk betydning. PĂĽ 4. og 5. plass globalt nĂĽr det gjelder produksjon av olje og naturgass, innehar landet ogsĂĽ noen av verdens største forekomster av sjeldne jordarter (15,2 millioner tonn).
Dette enorme landet deler med USA verdens lengste grense mellom to stater, hele 8 891 km. Men med bare 41 millioner innbyggere mot USAs 341 millioner[1], en stĂĽende styrke pĂĽ 100 000 soldater mot 1,29 millioner i de amerikanske vĂŚpnede styrkene, og et forsvarsbudsjett pĂĽ under 30 milliarder dollar mot nesten 900 milliarder dollar for USA, er kontrasten i strategisk tyngde pĂĽ den globale arenaen ĂĽpenbar.
I tillegg til denne tydelige asymmetrien viste USA allerede under den amerikanske revolusjonskrigen ambisjoner om ü dominere sin nordlige nabo. Flere forsøk pü anneksjon og vedvarende territorielle tvister vitner om dette[2]. Pü 1900-tallet, trukket inn i første verdenskrig, nÌrmet Canada seg likevel USA. Bündene ble sterkere under andre verdenskrig og den kalde krigen, og siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 har landet ligget nesten helt pü linje med USAs strategi.
Etter sin seier i presidentvalget i november 2024 luftet Donald Trump tanken om ĂĽ annektere Canada. Da den kanadiske statsministeren Justin Trudeau kunngjorde sin avgang 6. januar 2025, uttalte Trump at han ønsket ĂĽ slĂĽ de to landene sammen: ÂŤHvis Canada fusjonerte med USA, ville det ikke vĂŚre toll, skattene ville synke betydelig, og de ville vĂŚre helt trygge mot trusselen fra russiske og kinesiske skip som stadig omringer dem. Sammen â for et stort land det ville bli!!!Âť[3].
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Back to the fifties: Myten om det tapte USA, fra Reagan til Trump đ












