Oman ligger ved inngangen til Den arabisk-persiske golfen og ved Hormuzstredet, der mer enn 20 prosent av verdens olje passerer. Landet har forvandlet sin særdeles strategiske – og potensielt eksplosive – beliggenhet til et diplomatisk virkemiddel. Med én fot i Orienten og én i Asia dyrker Sultanatet Oman identiteten til en særegen mellomstat: omgitt av farer, men med hjertelige forbindelser til alle sine naboer. Det er en strategi som, selv om den er gjennomsyret av pragmatisme, hviler på skjøre balanser og ikke er fri for selvmotsigelser.
På rullebanen ved Muscat internasjonale lufthavn, et stykke unna Airbus-flyene til Oman Air, står en Falcon med et diskret russisk flagg parkert i god avstand fra terminalbygningen. Ingen rød løper, ingen synlig offisiell delegasjon, ingen triumferende pressemelding. Her, ved bredden av Omanbukta, stilles ikke dialogen til skue; den praktiseres i et diplomatisk strøk langs sjøen, der en rekke asiatiske, arabiske og vestlige ambassader ligger side om side innenfor et område som er strengt overvåket av omanske sikkerhetsstyrker. Her ligger den franske ambassaden rett overfor den syriske, på samme fortau. Den iranske ambassaden, vegg i vegg med Jordans, ligger bare et steinkast fra ambassadene til USA, Kina og Storbritannia, den tidligere beskyttelsesmakten. Denne nærheten åpner for de mest usannsynlige scenarier.
Denne typen tilstedeværelse, hverdagslig men samtidig høyst betydningsfull, oppsummerer i seg selv Sultanatet Omans egenart i Midtøstens strategiske landskap. For der andre hovedsteder i Gulfen forsøker å vise frem sine allianser, brudd og rivaliseringer, dyrker Muscat diskresjonens kunst – ja, til og med hemmeligholdets og balansekunstens kunst.
I flere tiår har sultanatet etablert seg som en plattform for internasjonal mekling, i stand til å snakke med alle uten noen gang å slutte seg fullt og helt til noen leir. Iran og USA, jemenittiske fraksjoner, vestlige stormakter og eurasiske aktører finner alle en nøytral, pålitelig og forutsigbar arena der. Det var i Muscat samtalene fant sted for å sikre løslatelsen av britiske sjøfolk under Iran-Irak-krigen, og senere for å forhandle frem løslatelsen av vestlige gisler i Iran og Jemen.
Den omanske hovedstaden var vertskap for de svært diskrete samtalene om Irans atomprogram i 2011–2013, som la grunnlaget for avtalen i 2015. Også i Jemen-spørsmålet er det i Muscat møtene mellom houthiene og den prosaudiske koalisjonen finner sted. Det var i Muscat Bashar al-Assad skyldte sin rehabilitering i Den arabiske liga i mai 2023. Samme år var det igjen takket være omanerne at de to uregjerlige naboene Saudi-Arabia og Iran begravde stridsøksen og gjenopprettet diplomatiske forbindelser.
Les også: Qatars styrke og sårbarhet i krigstid 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
