I syttende århundre kunne slagordet «hatten av for deg» være et uttrykk for motstand.
En ny studie viser at en enkel gest – å ta av seg hatten – kunne ha stor betydning i England på 1600- og 1700-tallet. Det som i utgangspunktet var et tegn på respekt, kunne også bli brukt som en taus protest, skriver AGI.
Forskere ved University of Warwick har undersøkt hvordan denne skikken utviklet seg. Studien er publisert i The Historical Journal, og er ledet av Bernard Capp.
Fra høflighet til opprør
På 1600-tallet var det vanlig å løfte hatten når man møtte andre. Det var en tydelig måte å vise respekt på.
Men under den engelske borgerkrigen endret dette seg. Å la være å løfte på hatten ble et bevisst valg for å vise motstand mot både politiske og religiøse myndigheter.
Flere grupper, blant annet radikale miljøer og enkelte religiøse bevegelser, nektet å følge skikken. Også kong Karl I gjorde det samme da han sto for retten og ble dømt.
– Før borgerkrigene betød det å løfte på hatten at man aksepterte sin plass i samfunnet. Senere ble det et tegn på politisk motstand, skriver forskerne.
Les også: Giorgia Meloni: Italia mellom gjeld, reform og geoøkonomisk maktbalanse
Hatten som sosialt symbol
Studien viser også hvor viktig hatten var i hverdagen. Den var ikke bare et accessoir, men et symbol på status og respekt.
Forfatteren understreker at i noen tilfeller var å løfte på hatten for vanlige folk, en strategi som ble brukt for vinne folkelig støtte.
I tillegg hadde hatten hadde en kulturell verdi. Det illustrere følgende eksempel der en far tok alle sønnens hatter som straff. Gutten ble så flau over å måtte gå uten hatt at han holdt seg innomhus i flere måneder.
På 1700-tallet var hatten tett knyttet til det å være et respektabelt menneske.
Små ting med stor betydning
Andre historier fra samme periode viser hvor viktig hatten var. En anekdote forteller at noen som ble ranet, ba om å få beholde eller få hatten tilbake.
– Før borgerkrigene», skriver forfatterne, betød det å ta av seg hatten at man anerkjente sin plass i samfunnet, men den gesten endret seg til å bli uttrykk for politisk trass.
– Å forstå hvordan hverdagslige ting får ulike betydninger, hjelper oss å tolke både fortiden og vår egen tid, skriver forskerne.
– Også i dag henger måten vi kler oss på tett sammen med hvordan vi ser oss selv og verden rundt oss.
Italiensk analytiker: – Italia kan spille en nøkkelrolle i nytt europeisk forsvar 🔒
