EU-kommisjonen foreslår et nytt grep for å sikre opptil 210 milliarder euro (ca. 2,5 billioner NOK) til Ukraina. Planen innebærer å bruke fastlåste russiske statsmidler – og å omgå land som vil legge ned veto.
EU-kommisjonen lanserer nå et forslag som kan bli et politisk veiskille: en «erstatningslån»-ordning som skal hente inn penger til Ukraina ved å bruke verdier fra Russlands sentralbank som allerede er fryst av sanksjoner. Forslaget skal sikre landets økonomi de neste to årene – også hvis Ungarn eller Slovakia prøver å stoppe nye sanksjonsvedtak, melder Financial Times.
Vil binde russiske verdier på ubestemt tid
Kommisjonen foreslår å bruke midlertidige nødregler for å låse russiske midler i EU-systemet. Dette skal hindre at ett enkelt medlemsland kan blokkere forlengelsen av sanksjonene, som normalt må fornyes hvert halvår.
– Europa vil forbli Ukrainas sterkeste og mest standhaftige partner, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
– Vi kan gi dem det de trenger for å forsvare seg og gå inn i forhandlinger fra en posisjon av styrke.
Ifølge von der Leyen skal «erstatningslånet» øke presset på Moskva.
– Meldingen til Russland er at dette øker krigens kostnader og inviterer landet til forhandlingsbordet, sa hun.
Kommisjonen ønsker først å hente inn 90 milliarder euro (ca. 1,1 billioner NOK) for å dekke Ukrainas behov de neste to årene. EU-landene må selv stille garantier.
Belgia frykter å sitte igjen med regningen
Motstanden er sterkest i Belgia, der store deler av de russiske midlene – rundt 185 milliarder euro – er lagret hos Euroclear i Brussel. Belgiske myndigheter frykter at landet kan bli økonomisk ansvarlig dersom sanksjonene en dag oppheves og Russland krever midlene tilbake.
Les også: Trumps mest pågående Russland-hauk 🔒
En belgisk tjenesteperson sier:
– Det er aldri ideelt å ta en beslutning som bare støttes av en mindre gruppe medlemsland. Det finnes scenarier som krever umiddelbar tilgang til hele beløpet.
For å imøtekomme Belgia foreslår kommisjonen at ordningen skal omfatte alle russiske sentralbankmidler i EU, ikke bare de som ligger i Brussel.
Jurister advarer – ECB er skeptisk
Tiltaket baserer seg på en nødparagraf (artikkel 122) som brukes når et EU-land er rammet av «ekstraordinære hendelser». Noen tjenestepersoner mener dette er et misbruk av bestemmelsen.
– Strategien er gal, og det er åpenbart ingen økonomisk nød i det indre markedet, sier en EU-kilde.
EU-kommissær Valdis Dombrovskis hevder på sin side at forslaget står på trygg juridisk grunn.
Også Den europeiske sentralbanken har uttrykt uro. ECB-president Christine Lagarde advarte:
– Vår plikt er å forsvare euroen og sikre at internasjonal rett respekteres. Hvis Europa skal være et sted der rettsstaten gjelder, kan vi ikke starte med å bryte den.
Frykter veto i alternativ løsning
Som alternativ foreslår kommisjonen en ordning der EU-budsjettet selv garanterer Ukraina-støtten. Dette krever enstemmighet – og Ungarn har tidligere sagt nei til mer Ukraina-hjelp.
EU-lederne skal diskutere forslagene på toppmøtet senere denne måneden.
