Er kunngjøringene om Tomahawk-missilene et dekke for en psykologisk krigsstrategi som gagner Moskva og svekker Ukrainas posisjon?
Å forhandle med Russland er ikke som å kjøpe og selge eiendom – et rent forretningsoppgjør mellom forretningsmenn. I hvert fall ikke bare det. Det finnes ingen «deal» som kan holde når verdiene det dreier seg om, er et folks frihet, grensene og ressursene til en suveren stat som i snart fire år har stått heroisk imot en invasjonskrig ført av naboen med atomvåpen. Forhandlinger med Russlands president Vladimir Putin er et minefelt. Og den som trår feil, fordi han er så uforberedt at han forhandler om et lands kapitulasjon uten engang å ha med egne tolker, ydmyker ikke bare seg selv, men også sitt eget land. Han blir det russiske etterretningsmiljøet kaller en «nyttig idiot for Kreml».
Siden president Trump i mars 2025 utnevnte Steve Witkoff som sin betrodde utsending til Vladimir Putin, har Witkoff fungert som hovedforhandler og kommunikasjonskanal mellom Trump-administrasjonen og det russiske presidentskapet. Witkoff, som på eget initiativ utropte seg til forhandler for USA på vegne av Ukraina, møtte den russiske lederen i en holdning av vennlig underdanighet og gjentok foran verdens kameraer Moskvas propaganda: «Donetsk står i Russlands grunnlov.» Den amerikanske spesialutsendingen viste seg å være den eneste «diplomaten» som klarte å innfri motpartens krav allerede ved første møte. Ingen seriøs nasjon ville begå en så alvorlig feil.
President Zelensky svarte med bitende ironi: «Hvis jeg legger til to russiske regioner i Ukrainas grunnlov, vil de da trekke seg tilbake?»
Les også: Ukraina: Nord-Korea på Russlands side 🔒
Mens Kyiv kjemper denne krigen med mot, og gjør alt for ikke å såre den amerikanske presidentens ego, trådte eiendomsmagnaten fra Washington inn i Kremls saler, tatt imot av veteraner fra maskirovka: Lavrov, Patrusjev og andre eksperter på langvarige forhandlinger. De er eksperter på den såkalte «adversarial approach» – en metode preget av bedrag, press, trusler og aggresjon.
Witkoff, en forretningsmann som tydeligvis ikke forstår forskjellen mellom eiendomshandel og diplomati, satt alene overfor mestere i sovjetisk, og nå russisk, strategisk og militært bedrag. Denne forhandlingsstrategien, velkjent i diplomatiske kretser, kombinerer taktikker som kamuflasje, desinformasjon, simulering og villedende manøvrer for å forvirre motstanderen. Tilsynelatende uvitende ble han slått før han i det hele tatt la hånden på brystet og håndhilste på president Putin.
President Trumps evige «nest-siste ultimatum»
Hvorfor har det blitt så vanskelig å tro på president Trumps gjentatte «nest-siste ultimatum» mot Moskva? Alle truslene om skjerpede sanksjoner virker skrevet i is som smelter etter hver telefonsamtale med president Putin. Har disse utspillene forbedret Ukrainas militære stilling – eller tvert imot svekket både stillingen og utsiktene til fred eller våpenhvile?
Er Donald Trump virkelig klar til å øke presset mot Russland? Kanskje. Men det er også mulig at presidentens daglige kunngjøringer får oss til å leve i «Groundhog Day-syndromet» – følelsen av å være fanget i en evig runddans uten framgang, som i filmen Groundhog Day. Uttrykket stammer fra en nordamerikansk tradisjon 2. februar, der man spår vinterens lengde ut fra om et murmeldyr ser skyggen sin. Fenomenet brukes i dag som et bilde på monotoni og evige gjentakelser.
Med president Trump våkner vi hver dag til den samme runddansen – som under de to ukene med forberedelser til møtet i Budapest (utsatt på ubestemt tid), da Trump presset på for Kyiv etter gjentatte europeiske telefoner og besøk. Så én samtale med Putin – og alt var tilbake til start: ingen Tomahawk, og oljesanksjonene utsatt en måned. Kanskje.
Jeg vil ikke spre pessimisme, men jeg husker hvor mange ganger den nåværende beboeren i Det hvite hus har tatt en hard linje mot Russland, bare for å mykne opp straks etter en samtale med sin kollega i Kreml.
Selv de annonserte sanksjonene mot russisk oljeeksport skal ikke tre i kraft med det første, men «om en måned». I mellomtiden ser de indirekte sanksjonene mot Kina allerede ut til å være lagt på is – takket være et begynnende kompromiss med president Xi. Hvor vil Trumps «Art of the Deal» føre om en måned?
Også i Kreml har man forstått strategien med de evige nest-siste ultimatumene. Så hvorfor all denne oppmerksomheten rundt opptrapping og testing av nye atomdrevne missiler? Svaret er åpenbart: psykologisk krigføring – ikke bare mot Ukraina, men særlig mot et splittet og nølende Europa.
Er Tomahawk-missilene en avledningsmanøver?
La meg forklare hvorfor vi bør slutte å bekymre oss for dragkampen om Tomahawk-missilene til Ukraina. Det har aldri vært reelt behov for å stole på akkurat dette våpensystemet. Selv om USA skulle tillate utplassering av BGM-109 Tomahawk – langtrekkende, subsoniske kryssermissiler som kan bære atomstridshoder (W80 og W84) – ville Ukraina ikke kunne bruke dem.
Grunnene er som følger:
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
- Tomahawk-missiler har historisk blitt avfyrt fra militære skip og ubåter. De krever spesialdesignede vertikale utskytningsrør (MK-41), som bare finnes på kryssere, destroyere og ubåter. Ukraina har ingen marineflåte og ingen slike utskytere.
- På 1970- og 1980-tallet forsøkte USA å utvikle et system for å skyte Tomahawk fra fly. Testene viste at det var ineffektivt, og prosjektet ble skrinlagt.
- Mulighetene for landbaserte utskytere i Ukraina er svært begrensede. Et tidligere landbasert system kalt Gryphon ble avviklet etter INF-avtalen mellom USA og Sovjet i 1987. I 2019 trakk president Donald Trump USA fra avtalen, og Pentagon gjenopptok utviklingen av landbaserte utskytere under navnet Typhon.
Amerikanske styrker har også et annet system – en enkeltcelle Tomahawk-utskyter montert på JLTV 4×4, kalt LRF (Long Range Fires). Marinekorpset avviste imidlertid dette kjøretøyet som for tungt og lite egnet for krevende terreng. De få enhetene som var levert, ble trukket tilbake og overført til marinen og hæren. Disse kunne teoretisk brukes i Ukraina, hvor hjulbaserte HIMARS opererer på veier og flatt terreng. Et annet mulig system er det vertikale utskytningssystemet VLS, men det er lite egnet for bruk på land og ennå ikke kampprøvd.
Den 13. oktober 2025 presenterte selskapet Oshkosh Defense sin nye familie av autonome flerbruksbiler (FMAV) under AUSA 2025 – en potensiell plattform for både Tomahawk og MLRS-ammunisjon som GMLRS og PrSM.
Kort oppsummert finnes det i dag svært få landbaserte Tomahawk-utskytningssystemer i verden. Amerikanerne selger dem ikke til noen – og vurderer heller ikke å gjøre det.
Så selv om USA solgte noen Tomahawk til europeerne for videresending til Kyiv – hvordan skulle Ukraina i så fall bruke dem? Landet har ingen marine, ingen flyplattformer og bare et fåtall eksperimentelle utskytere som USA uansett ikke vil overlate til noen – minst av alt Ukraina. For å bruke Tomahawk måtte Ukraina også ha vertikale MK-41-utskytere, som de ikke har, og som USA reserverer for eget arsenal. President Zelenskyj skal ha blitt informert om at Ukraina uansett ikke kan bruke disse missilene. Alle parter vet derfor at dette er praktisk umulig.
Det er dermed legitimt å stille spørsmålet: Var historien om Tomahawk-leveranser til Ukraina en del av en villedningsoperasjon – et bevisst bedrag rettet mot europeisk opinion? Ble den brukt for å nøre opp under Russlands psykologiske krigføring? For å påvirke mediene? Eller, hvis ikke – hva var da det egentlige formålet?
- USA har unnlatt å levere Tomahawk-missiler til Ukraina fordi president Trump tok opp spørsmålet med sin russiske kollega Putin under deres siste telefonsamtale – og den russiske presidenten skal ha «advart» ham om at det ikke var noen god idé. Men hvorfor?
- Fordi Ukraina ikke har de tekniske systemene, inkludert satellittbaserte styringssystemer, som kreves for å avfyre Tomahawk-missiler; det ville innebære at de måtte avfyres av amerikanske eller NATO-mannskaper?
Les også: Kan Russlands ekspansjonslyst tilfredsstilles? 🔒
- Fordi president Putin fortalte sin venn Trump at å avfyre et Tomahawk-missil mot Russland ville være ekstremt farlig, siden Russlands missilforsvarssystemer ikke er i stand til å avgjøre om missilet er utstyrt med kjernefysiske eller konvensjonelle stridshoder – og derfor ville reagere som om det var blitt et atomangrep mot Russland?
- Fordi øverstkommanderende for Russlands væpnede styrker, Vladimir Putin, overbeviste sin amerikanske motpart om at å gi Ukraina Tomahawk-missiler ikke ville endre den militære situasjonen på slagmarken, ettersom Russland ikke vil stanse før landet har oppnådd alle sine mål (eller blir slått)?
- Eller fordi president Putin truet milliardæren med at levering av amerikanske langdistansemissiler som kunne brukes mot russisk territorium, ville innebære risikoen for en krig mellom Russland og NATO – en konflikt Moskva stadig truer med å gjøre kjernefysisk?
Beviset på at problemet ikke ligger i Tomahawk-missilene, kommer fra amerikanerne selv. USA har nylig opphevet restriksjonene på bruken av visse langdistansemissiler som Ukraina har fått fra vestlige allierte, slik at Kyiv nå kan intensivere angrep mot strategiske mål bak russiske linjer og øke presset på Kreml.
Ifølge Washington er dette et forsøk på å presse Moskva til fredssamtaler, men det har samtidig bidratt til å bagatellisere beslutningen om ikke å levere Tomahawk-missiler til Ukraina.
Den 21. oktober 2025 brukte Ukraina denne friheten til å avfyre et Storm Shadow-missil mot en russisk fabrikk i Bryansk som produserte eksplosiver og rakettdrivstoff. Ukrainas generalstab kunngjorde dette på sosiale medier og beskrev angrepet som et vellykket treff som hadde trengt gjennom Russlands luftvern.
Storm Shadow er et fransk-britisk langdistanse-kryssermissil som kan avfyres fra fly. Det regnes som et strategisk våpen og brukes typisk mot kommandoposter, fly- og havneinfrastruktur, broer, ammunisjonslagre, skip og ubåter ved kai. Det finnes både i luft-til-bakke-versjon (Scalp-EG/Storm Shadow) og sjø-til-bakke-versjon (Scalp Naval eller Missile de croisière naval – MdCN).
Storbritannia begynte å levere Storm Shadow-missiler til Ukraina 11. mai 2023, etter at den britiske regjeringen i februar samme år hadde lovet å sende langdistansevåpen som svar på Russlands angrep på ukrainsk sivil infrastruktur. Den gang forsikret Ukraina at slike våpen ikke ville bli brukt mot russisk territorium.
Les også: Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
Forsvarsminister Ben Wallace begrunnet leveransen som en «kalibrert og proporsjonal respons på Russlands eskalering», og viste til russisk bruk av våpen med lengre rekkevidde, inkludert det hypersoniske missilet Kh-47M2, kryssermissilet 3M-54 Kalibr og angrepsdronen Shahed.
10. juli 2025 kunngjorde våpenprodusenten MBDA at produksjonen av SCALP/Storm Shadow-missiler ville gjenopptas i 2025 – rundt 15 år etter siste bestilling – med mulighet for å levere nye partier til Ukraina.
Tidligere president Joe Biden hadde godkjent ukrainsk bruk av både Storm Shadow og de amerikanske Atacms-missilene (Army Tactical Missile Systems) mot mål inne i Russland mot slutten av sin tid som president.
Da Trump tiltrådte, innførte Pentagon en ny prosedyre der enhver godkjenning av grenseoverskridende angrep med amerikanske eller allierte missiler – som Storm Shadow, som er avhengig av amerikanske målsettingsdata – måtte vurderes av forsvarsministeren, som hadde siste ord i saken. Etter dette ble ingen angrep inne på russisk territorium godkjent før nylig, da myndigheten til å godkjenne slike operasjoner ble overført til USAs europeiske kommando.
USAs beslutning om å tillate Kyiv å bruke Storm Shadow mot mål i Russland kom overraskende. Den ble tatt etter at ansvaret for slike beslutninger nylig ble flyttet fra krigsminister Pete Hegseth direkte til general Alexus G. Grynkewich i det amerikanske luftforsvaret (ifølge pålitelige kilder en nær medarbeider av visepresident Vance). Grynkewich overtok 4. juli 2025 etter general Christopher G. Cavoli som NATOs øverstkommanderende i Europa (SACEUR).
Endringen falt sammen med Trumps initiativ tidlig i oktober om å øke presset på Kreml for å få slutt på krigen – et initiativ som også omfattet forslaget om å sende Tomahawk-missiler til Kyiv. Men president Trump trakk raskt dette forslaget tilbake. Samtidig sa kilder i Pentagon at de forventet flere ukrainske grenseoverskridende angrep med Storm Shadow, som avfyres fra ukrainske fly.
USA kan likevel fortsatt begrense Ukrainas bruk av Storm Shadow, ettersom missilene benytter amerikanske målsettingsdata. Dessuten utgjør den fornyede bruken av Storm Shadow ikke et vendepunkt på slagmarken. De har langt kortere rekkevidde enn amerikanske Tomahawk-missiler og har tidligere vært brukt mot mål i Russland. Likevel gir de Kyiv mulighet til å utvide angrepene inne på russisk territorium.
NATOs talsperson, oberst Martin O’Donnell, uttalte: «Ukraina trenger ikke vår tillatelse».
Han la til: «Som de har vist, er Ukraina fullt ut i stand til å ramme legitime militære mål dypt inne i Russland. Disse målene driver Kremls meningsløse krig, som tærer på økonomien og har drept eller såret over én million russere.»
Ukraina gjennomfører også angrep langt inne i Russland med egenproduserte droner og missiler. Mange av disse har vært rettet mot russiske oljeraffinerier og energiinfrastruktur. Wall Street Journal rapporterte i september at president Trump godkjente deling av målsettingsdata som særlig gjaldt raffinerier.
Les også: To dager igjen før Trumps ultimatum til Russland utløper – hva nå? 🔒
Beslutningen om å oppheve restriksjonene på Storm Shadow kom før det ukrainske statsbesøket i Det hvite hus 18. oktober, der president Volodymyr Zelenskyj møtte Trump. USA har nylig også godkjent salget til Ukraina av 3 350 luft-til-bakke-missiler med langtrekkende angrepsammunisjon (ERAM), med rekkevidde fra 240 til 450 kilometer.
Det er tidligere påpekt at også Biden-administrasjonen leverte bakkebaserte Atacms-missiler til Ukraina – med rekkevidde på nær 200 kilometer – men disse har ikke blitt brukt mot mål i Russland siden Trump kom tilbake til Det hvite hus. Ukraina har nå bare et lite lager Atacms igjen, og Trump-administrasjonen har ikke kunngjort om de vil sende flere, eller om USAs europeiske kommando vil godkjenne bruken av dem.
Reaksjonen fra Dmitrij Medvedev
Russlands visesikkerhetsrådsleder Dmitrij Medvedev reagerte raskt og tydelig på Ukrainas bruk av langdistansemissiler:
«For de som fortsatt nærer illusjoner, her er beviset: USA er vår fiende, og deres snakkesalige ‘fredsmekler’ har nå fullt ut valgt krigens vei mot Russland. Ja, han kjemper ennå ikke aktivt på Kyivs side, men dette er nå hans krig, ikke Bidens!», sa han, og fortsatte: «Selvfølgelig vil de si at han ikke hadde noe valg, at han ble presset av Kongressen, og så videre. Men det endrer ikke hovedpoenget: beslutningene som er tatt, er en krigshandling mot Russland. Nå står Trump i full solidaritet med det gale Europa.»
Selv om Det hvite hus fortsetter å gjenta Trumps retorikk – «Dette er en krig som aldri ville ha skjedd hvis Trump hadde vært president» – legger han selv til at «president Putin har erkjent dette, og president Trump forsøker nå å stanse krigen». «President Trump har også forhandlet frem en historisk avtale som lar NATO-allierte kjøpe amerikanskproduserte våpen.» «Dette er en krig jeg, når jeg blir gjenvalgt, vil få slutt på i løpet av 24 timer.» Men etter å ha mislyktes i å stanse Putins krig og uten å ha mottatt Nobels fredspris, omtaler USAs 47. president nå Russlands aggresjonskrig mot Ukraina som «et europeisk problem».
Likevel, med sine gjentatte «nest-siste ultimatum», blir det i økende grad også Trumps krig – og kanskje begynner til og med hans MAGA-krets å forstå at for Russland er USA ikke en partner, men den virkelige fienden.
Skjuler USA informasjon for sine nærmeste allierte i fredsforhandlingene med Russland? 🔒
