Dette er den første rapporten som systematisk samler, verifiserer og analyserer bevisene på seksuell og kjønnsbasert vold under angrepene og i fangenskap, basert på et unikt oppbygget og uavhengig sikret arkiv over krigsforbrytelser.
Det som kommer frem er ikke en samling enkeltstående hendelser, men et sammenhengende og gjentakende mønster av vold, utført flere steder og i flere faser – fra de innledende angrepene, bortføringen og transporten, langvarige fangenskapene og den bevisste digitale spredningen av overgrepene, skriver Silenced No More på sin hjemmeside. Rapporten er, blant annet, omtalt i den franske avisen Le Monde.
For første gang kan disse forbrytelsene forstås i i sitt fulle omfang, struktur og operative logikk; dokumentert på en måte som legger et utvetydig grunnlag for ansvarliggjøring.
I hjem, på veier, i tilfluktsrom, på Nova-musikkfestivalen, militærbaser og under fangenskap i Gaza brukte Hamas og deres samarbeidspartnere seksuell vold som utbredt og systematisk taktikk. Det var ikke isolerte hendelser. De fulgte gjentakende og organiserte mønstre på flere steder og faser av angrepet, inkludert bortføring, transport og langvarig fangenskap.
Les også: Hamas nekter å avvæpnes
Om rapporten
Silenced No More presenterer det mest omfattende dokumenterte bevismaterialet til dags dato om de seksuelle overgrepene begått 7. oktober og under fangenskapet.
Det har tatt to år å lage rapporten som bygger på et unikt oppbygget og uavhengig sikret arkiv over krigsforbrytelser. Rapporten gir den første systematiske og saksbaserte fremstillingen av forbrytelsene. Funnene fastslår at den seksuelle volden ikke var tilfeldig. Den var en bevisst, koordinert og integrert del av selve angrepet.
Bevismaterialet
Kommisjonens funn bygger på gjennomgått dokumentasjon:
- Over 10.000 fotografier og videosegmenter
• Mer enn 1.800 timer visuelt materiale
• Over 430 vitneforklaringer og intervjuer med overlevende, vitner, løslatte gisler, eksperter og familiemedlemmer
• Ofre fra 52 nasjonaliteter, i tillegg til israelske ofre
Fordi kommisjonen begynte å samle inn bevis umiddelbart etter angrepene, har arkivet materiale som ikke lenger er offentlig tilgjengelig, inkludert originalopptak, kommunikasjon og vitneforklaringer som senere ble fjernet eller gikk tapt.
Alt materiale er systematisk registrert, kodet og kryssreferert etter tid og sted, og analysert ved hjelp av geolokaliseringsbaserte datasett, ekspertvurderinger og tverrfaglig gjennomgang. Etterforskningen ble gjennomført i tråd med internasjonalt anerkjente standarder, med bruk av traumebevisste og overlevelsessentrerte metoder under prinsippet om å «unngå skade».
Denne grundige tilnærmingen gjorde det mulig for kommisjonen ikke bare å dokumentere enkelthendelser, men også å identifisere mønstre, rekonstruere hendelsesforløp og etablere et sammenhengende bevisgrunnlag som tidligere ikke kunne sees i sin helhet.
Systematisk voldsmønster
Etterforskningen identifiserte 13 gjentakende former for seksuell og kjønnsbasert vold på flere steder:
- Voldtekt og gjengvoldtekt
• Seksuell tortur og lemlestelse
• Tvungen nakenhet
• Henrettelser knyttet til seksuell vold
• Seksuelle overgrep mot døde
• Seksuelle overgrep utført i nærvær av familiemedlemmer
Gjennomgående gjentakelse av disse mønstrene viser at forbrytelsene ikke var isolerte handlinger, men del av en bredere operativ metode brukt under angrepet og i tiden etterpå.
I dokumenterte tilfeller ble ofre misbrukt foran slektninger. I minst ett tilfelle ble familiemedlemmer tvunget til å utføre seksuelle handlinger mot hverandre.
Kommisjonen definerer dette som «kinocidal seksuell vold» – vold som bevisst er utformet for å ødelegge familiestrukturer ved å gjøre familiebånd til våpen.
Synlighet som våpen
Et avgjørende kjennetegn ved overgrepene 7. oktober var den bevisste bruken av digitale medier som del av selve volden.
Gjerningspersoner filmet, direktesendte og distribuerte overgrep og tortur via sosiale medier og ofrenes egne digitale kontoer. I mange tilfeller fikk familier først vite hva som hadde skjedd med deres kjære i bilder og videoer sendt av gjerningspersonene. Handlingene var ikke bare ment å skade ofrene, men skulle spre frykt blant familier, lokalsamfunn og samfunnet som helhet, og gjøre individuelle voldshandlinger til redskaper i psykologisk krigføring.
Den fortsatte spredningen av materialet forlenger traumene, undergraver muligheten for bearbeiding og utvider konsekvensene av angrepene langt utover de opprinnelige handlingene.
Juridiske funn
Basert på dette bevismaterialet konkluderer kommisjonen at handlingene er:
- Krigsforbrytelser
• Forbrytelser mot menneskeheten
• Folkemordshandlinger etter internasjonal rett
Rapporten identifiserer videre handlinger som tilsvarer tortur, seksuelt slaveri, forfølgelse og terrorrelatert seksuell og kjønnsbasert vold.
Omfanget, koordineringen og gjentakelsen av handlingene viser et utbredt og systematisk angrep mot sivile, der seksuell vold bevisst ble brukt som en terrormetode.
Ansvarliggjøring
Rapporten gir et tydelig bevismessig og juridisk veikart for rettsforfølgelse.
Den beskriver hvordan man kan stille følgende til ansvar:
- Direkte gjerningspersoner
• Personer som planla, beordret eller muliggjorde forbrytelsene
• Aktører som la til rette for eller forsterket volden
Den etterlyser spesialiserte påtalemekanismer basert på kjønnskompetanse, overlevelsessentrerte tilnærminger og traumebevisst praksis, og understreker behovet for koordinert internasjonal handling.
Derfor er dette viktig
Mange ofre overlevde ikke. Andre lever fortsatt med alvorlige fysiske og psykiske traumer.
Denne rapporten har både en juridisk og historisk funksjon:
- Å bevare bevis
• Å etablere et definitivt dokumentasjonsgrunnlag
• Å støtte fremtidige etterforskninger og rettsforfølgelser
Rapporten er gir grunnlag for handling, dokumentasjon, ansvarliggjøring og minnearbeid, som skal sikre at disse forbrytelsene hverken benektes, bagatelliseres eller glemmes – og at de berørte ikke lenger blir tiet ihjel.
