Hvorfor Kasakhstan og Kirgisistan kan bli nøkkelspillere i Europas elbil-ambisjoner.
Europa har et litiumproblem. Innen 2030 vil kontinentet trenge 18 ganger mer enn det bruker i dag; innen 2050, 60 ganger mer. Likevel kontrollerer Kina 69 prosent av den globale produksjonen og prosesserer 90 prosent av verdens forsyning. Beijings jerngrep har sendt europeiske tjenestemenn på jakt etter alternativer – og ført dem til en mulig løsning på steppene i Sentral-Asia.
Det viser seg at Kasakhstan har mer enn bare olje og gass. I mars kunngjorde forskere fra Sør-Koreas institutt for geovitenskap og mineralressurser at de hadde funnet litium verdt 15,7 milliarder amerikanske dollar i landets østlige del. Forekomsten i Bakennoye dekker bare 1,6 kvadratkilometer, men rikdommen har fått tyske, kanadiske og amerikanske selskaper til å stille seg i kø med sjekkheftene. Kasakhstans egen geologiske tjeneste anslår landets reserver til 75 600 tonn litium – kanskje 100 000 tonn når alt er kartlagt.
Dette er ikke en kortvarig sensasjon. Den bredere Karagandy-regionen har avdekket det myndighetene kaller verdens tredje største forekomst av sjeldne jordarter, med 935 000 tonn elementer som er avgjørende for elmotorer og vindturbiner. Legg til 124 andre lovende forekomster på tvers av Kasakhstan, og bildet trer fram av et land som kan omforme globale forsyningskjeder.
Nabolandet Kirgisistan, selv om det er mindre, spiller over sin vektklasse. Forekomsten i Kyzyl-Ompol alene inneholder 20 millioner tonn titanomagnetitt, brukt i flere typer ren energi-teknologi; stedet Kutessay-2 rommer 60 000 tonn sjeldne jordarter fordelt på 21 elementer. Undersøkelser fra sovjettiden identifiserte 75 slike forekomster i landet, de fleste knapt berørt siden 1970-tallet.
Les også: Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
Geografien favoriserer disse utfordrerne. I motsetning til Sør-Amerikas «litiumtrekant», hvor utvinning fra saltlake hovedsakelig gir litiumkarbonat, byr Sentral-Asia på bergverksforekomster som gir litiumhydroksid – akkurat det europeiske batteriprodusenter foretrekker til høyytelses elbiler. Utvinningskostnadene fra bergverk ligger på omtrent halvparten av kostnadene ved saltlake, selv om sistnevnte vanligvis oppnår høyere priser for sluttproduktene.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Usbekistan satser stort på utvinning av «det usynlige gullet» 🔒
