Etter måneders svakhet styrket dollaren seg da krigen mellom Israel og Iran brøt ut. Men eksperter mener valutaens langsiktige framtid er usikker.
Etter seks måneder med svak utvikling har den amerikanske dollaren igjen vist tegn til styrke – takket være krigen. Det skriver James Mackintosh i en analyse publisert av Wall Street Journal.
Angrepet fra Israel på Iran fikk investorer til å søke trygghet, og dollaren fungerte som en såkalt «tilfluktsvaluta». Dollarindeksen ICE har økt med omtrent 1 prosent siden det første israelske bombeangrepet.
– Dollaren steg på dager preget av frykt, og falt når frykten roet seg. Det er et sunnhetstegn, skriver Mackintosh.
Fall på 10 prosent siden januar
Selv med ukens oppgang har dollaren falt 10 prosent siden nyttår. Den kraftige nedgangen har skapt usikkerhet om valutaens rolle som verdensledende.
– Mange jeg snakker med utenfor USA er mindre begeistret for landet enn før, sier Christophe Boucher, investeringssjef i ABN Amro Investment Solutions.
– Uavhengighetsdagen under Trump forvandlet «amerikansk unntakstilstand» til «selg Amerika», legger han til.
En undersøkelse fra Bank of America viser at fond for tiden har den laveste dollareksponeringen på 20 år.
Les også: Den skjulte makten bak dollarens globale posisjon 🔒
Historisk rask svekkelse
Dollaren har falt i et tempo tilsvarende 30 prosent årlig siden februar. Tidligere har slike brå fall som oftest blitt fulgt av midlertidige oppganger, med mindre de skyldtes bevisst politikk – slik som under Nixon, Reagan eller finanskrisen.
Men Mackintosh er fortsatt skeptisk til utviklingen fremover:
– En eventuell kortsiktig oppgang kan fort bli visket ut, skriver han.
Flere faktorer svekker dollaren
Blant de viktigste årsakene til skepsisen peker han på at dollaren ikke følger vanlige økonomiske mønstre.
– Trumps tollpolitikk burde gjort dollaren sterkere. I tillegg har USA høyere renter enn mange andre land, noe som normalt tiltrekker kapital, skriver Mackintosh.
– Likevel svekket dollaren seg helt frem til angrepet på Iran.
I tillegg mener enkelte eksperter at USAs aggressive utenrikspolitikk skaper usikkerhet om dollarens fremtid som global reservevaluta.
– Jeg ville ikke rope varsko om slutten på dollaren som verdensvaluta, men noe som tidligere var helt enestående, har nå blitt litt mindre enestående, sier Talib Sheikh, fondsforvalter i Fidelity International.
Til slutt peker Mackintosh på at USAs vedvarende budsjettunderskudd og utenrikshandel må finansieres med utenlandsk kapital – noe som krever enten høyere renter eller en svakere dollar.
– Selv om dollaren nå har fått et løft, er ikke utsiktene for valutaens framtid særlig lyse, avslutter han.
