Xi Jinpings strategi for økonomisk vekst kan intensivere handelskonfliktene mens Kina streber etter teknologisk dominans.
I en nylig artikkel publisert i Le Monde diskuteres Xi Jinpings nye økonomiske modell, som signaliserer økt potensial handelskonflikt for Kina. Under et besøk i Heilongjiang, en provins som representerer Kinas gamle industrielle sektor, lanserte den kinesiske presidenten konseptet om «nye kvalitetsproduktive krefter». Dette begrepet har siden blitt gjentatt i utallige artikler og taler, og forklart i statlige mediers «Xictionary». Modellen legger vekt på bedre produksjon gjennom teknologisk fremgang og vitenskap, med mål om gjennombrudd i spissfelt som elektriske biler, batterier, solcellepaneler, halvledere, bioteknologier og den digitale økonomien.
Til tross for fremveksten av et nytt forbrukersamfunn, eksemplifisert av shoppingsentre i Shanghai, konsumerer kineserne relativt lite. Kina står for omtrent 18% av verdensøkonomien, men kun 13% av det totale forbruket. Med en middelinntektsbefolkning som ennå ikke er veldig rik og mangler et tilstrekkelig sosialt sikkerhetsnett, velger mange å spare i stedet for å bruke penger. Dette har skapt en situasjon hvor det lokale markedet ikke er stort nok til å absorbere all produksjon, noe som leder til en løsning fokusert på eksport.
Les også: Kinas globale dominans i elektriske biler er kun begynnelsen
Kina er allerede verdens ledende eksportør, og øker sin globale produksjonskapasitet, noe som skaper uro, spesielt i EU. Tiltak for å håndtere denne ubalansen inkluderer mulige nye tollsatser på kinesiske varer, som elektriske kjøretøy, som følge av etterforskninger av subsidiene i denne sektoren. Dette kommer i tillegg til økende handelskonflikter, blant annet med USA, som begrenser Kinas tilgang til viktig teknologisk know-how.
Det interne kappløpet mellom ulike kinesiske regioner for å bli ledende innenfor nye industrier, som batterier og nye energikjøretøy, gjenspeiler også et ønske om strategisk autonomi. Men dette kappløpet, og Kinas forsøk på å skape internasjonale mestere innenfor disse feltene, skaper handelskonflikter og et «fiendtlig miljø» for Kina, ifølge Dan Wang, sjeføkonom i Hang Seng Bank i Hongkong.
Artikkelen belyser hvordan Kinas massive produksjonsinnsats og interne konkurranser ikke bare er isolert fra dens eksterne virkninger, men også bidrar til økende spenninger med USA og dets allierte. Dette er spesielt relevant i lys av påstander fra det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua om en «skjult agenda» bak vestlig kritikk av Kinas produksjonskapasitet, og illustrerer kompleksiteten i den økonomiske modellen Xi Jinping nå fremmer.
Elektrisk sjokk fra Kina: Nå kommer nådestøtet mot bilindustrien
