Kina har de siste månedene innført nye regler med virkning utenfor landets grenser. Lovene skal motvirke utenlandske sanksjoner, men øker risikoen for selskaper og enkeltpersoner som opererer internasjonalt.
Kortversjonen
- Kina har innført en rekke nye lover for å møte vestlige sanksjoner og beskytte egne interesser globalt.
- Det strenge regelverket gir Kina jurisdiksjon over handlinger i utlandet, noe som truer med straffer og utreiseforbud.
- Multinasjonale selskaper presses nå inn i et vanskelig dilemma mellom motstridende nasjonale og internasjonale sanksjonsregimer.
Regelverket kan omfatte handlinger både i og utenfor Kina, og truer med strenge straffer og utreiseforbud. Ifølge jurister kan flernasjonale selskaper dermed bli presset mellom konkurrerende – og til dels motstridende – sanksjonsregimer, skriver Financial Times.
Kinesiske myndigheter har i over ti år utarbeidet regler for det kommunistpartiet omtaler som «utenlandsrelatert rettsstat». Arbeidet er blitt trappet opp de siste årene, i takt med skjerpet teknologisk konkurranse og geopolitiske spenninger med USA.
I år har Kina innført minst fem vidtrekkende lover og forskrifter med slik rekkevidde, ifølge Financial Times. Det kommer i tillegg til mer enn 50 spesialiserte utenlandsrelaterte regler som justisdepartementet opplyste at var gjeldende i 2024.
Kan ramme selskaper utenfor Kina
Blant de nye tiltakene er forskrift 834, som begrenser utenlandske selskapers adgang til å samle informasjon om kinesiske leverandørkjeder og gjennomføre aktsomhetsvurderinger av leverandører. Myndighetene kan ilegge utreiseforbud mot personer som blir funnet skyldige i det regelverket kaller «diskriminerende» behandling av kinesiske leverandører.
Forskrift 835 retter seg mot det Beijing omtaler som «urettmessig ekstraterritoriell jurisdiksjon» mot kinesiske aktører, altså tiltak som etter kinesiske myndigheters vurdering skader landets suverenitet, sikkerhet eller utviklingsinteresser. En tredje forskrift regulerer kinesiske selskapers direkteinvesteringer i utlandet, blant annet hvem de kan selge eiendeler til.
Les også: Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
Kina ser lovverket som et nødvendig vern mot det landet mener er urimelige utenlandske rammer, særlig amerikanske sanksjoner mot kinesiske selskaper og personer. USA har blant annet innført finansielle sanksjoner og eksportkontroll på høyteknologiske produkter, samt svartelistet selskaper og varer på grunn av påståtte forbindelser til det kinesiske militæret og tvangsarbeid.
– Mer Kina-sentrert verdensorden
Frank Pieke, professor i moderne kinesiske studier ved Leiden University, mener lovarbeidet inngår i president Xi Jinpings forsøk på å møte geopolitiske rivaler og omforme den internasjonale ordenen.
– De ønsker å gjøre den nåværende internasjonale ordenen langt mer Kina-sentrert. Det er det endelige målet, sier Pieke.
I juli vedtok Beijing også en omfattende lov om etnisk enhet. Den åpner for rettslige tiltak mot organisasjoner og personer utenfor Kina som «undergraver etnisk enhet» eller oppfordrer til «separatisme». Eksperter sier til Financial Times at loven er et svar på lovgivning i USA og andre vestlige land som skal legge press på Beijing over behandlingen av tibetanere og uigurer.
Kina har samtidig begynt å håndheve kravene mer offensivt. I mai utstedte handelsdepartementet sitt første forbud med hjemmel i en lov fra 2021 om mottiltak mot utenlandske sanksjoner. Tiltaket skulle bestride amerikanske sanksjoner mot fem kinesiske raffinerier som kjøper iransk olje.
Wang Jiangyu, jusprofessor og leder for Centre for Chinese and Comparative Law ved City University of Hong Kong, sier regelverket setter multinasjonale selskaper i et dilemma.
– De havner mellom konkurrerende sanksjonsregimer, sier han.
