Begravelsen til den domfelte krigsforbryteren Ratko Mladić i Beograd har utløst sterke reaksjoner i Bosnia-Hercegovina, Kroatia og EU. Seremonien, med statlig logistisk støtte og høytstående gjester, blir av kritikere tolket som en rehabilitering av den tidligere generalen.
Kortversjonen
- Begravelsen til krigsforbryteren Ratko Mladić i Beograd har utløst skarpe reaksjoner og diplomatisk krise på Balkan.
- Bosnia-Hercegovina utviste serbiske diplomater og stanset en regional samarbeidsavtale etter seremonien.
- EU-topper fordømmer den statlige støtten til begravelsen, og utvidelseskommissæren avlyste sitt besøk til Beograd.
Mladić døde mens han sonet livsvarig fengsel etter å ha blitt dømt av en internasjonal domstol for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Kisten ble fraktet til Serbia med et statlig fly, og blant deltakerne i begravelsen var serbiske toppolitikere, representanter for Republika Srpska og Russlands ambassadør, skriver OBCT.
Den serbisk-ortodokse patriarken Porfirije ledet den religiøse seremonien. I Bosnia-Hercegovina og Kroatia har arrangementets militære preg og organisering skapt sterke reaksjoner.
Også et bilde fra en fotballtribune i Beograd har vakt oppsikt. Det viste Mladić med pekefingeren løftet, ledsaget av teksten «Pravac Potočari» – «mot Potočari». Det var ordene Mladić uttalte da han gikk inn i Srebrenica 11. juli 1995, dagen som ifølge artikkelen markerte siste fase av folkemordet der.
For bosnjaker, særlig familier som fortsatt leter etter levningene av sine drepte slektninger, blir budskapet oppfattet som en skremmende glorifisering av en mann dømt for folkemord.
Diplomatisk opptrapping
Bosnia-Hercegovinas utenriksminister Elmedin Konaković erklærte den serbiske ambassadens militærattaché Milan Dulanović og rådgiveren Danko Maksimović som uønsket i landet. De fikk 48 timer på seg til å forlate Bosnia-Hercegovina.
Landet trakk også tilbake samtykket til å undertegne en felles erklæring om godt naboskap og regionalt samarbeid, som etter planen skulle signeres i Montenegro 1. oktober. Konaković sa at Bosnia-Hercegovina ikke vil undertegne formelle dokumenter om godt naboskap med et Serbia «slik vi ser det i disse dager».
Les også: Den nye strukturen i internasjonale relasjoner
– Serbia i dag, som ligner Serbia på 1990-tallet, er nok til å starte en krig, sa Konaković. Han sa samtidig at Bosnia-Hercegovina vil arbeide for å hindre det han omtalte som konfliktsituasjoner Serbia forsøker å skape.
Kroatiske myndigheter reagerte også. Statsminister Andrej Plenković sa at Kroatia vil løfte saken på alle nivåer. Han viste til Mladićs rolle som sjef for den jugoslaviske folkehærens Knin-korps under krigen i Kroatia, blant annet da massakren i Škabrnja fant sted i november 1991.
EU-kritikk og avlyst besøk
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kalte bildene fra begravelsen sjokkerende. Hun skrev at den offisielle støtten og tilstedeværelsen av enkelte høytstående serbiske tjenestepersoner var «dypt beklagelig» og i strid med verdiene Serbia må slutte seg til på veien mot EU.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at offentlig hyllest av en domfelt krigsforbryter krenker ofrene og deres familier. Utvidelseskommissær Marta Kos avlyste et planlagt besøk til Beograd og understreket at forsoning og respekt for krigsofre ikke er forhandlingsbart.
Serbias president Aleksandar Vučić deltok ikke i begravelsen, men avviste kritikken som «hysteriske angrep». Han sa at staten hadde gitt full logistisk støtte, og at begravelsen ble gjennomført fredelig.
Vučić oppløste parlamentet 9. september og varslet nyvalg 25. oktober. Bosnia-Hercegovina skal holde valg 4. oktober. I et allerede spent klima kan frykt og nasjonale spørsmål lett bli sentrale våpen i valgkampen.
