Skipstrafikken gjennom Arktis har nådd rekordnivåer. Mindre havis og uro rundt viktige handelsruter får rederier til å se etter alternativer.
Kortversjonen
- Skipstrafikken gjennom Den nordlige sjøruten har nådd rekordhøye nivåer som følge av mindre havis og uro i tradisjonelle handelsruter.
- Både russiske og kinesiske aktører benytter den arktiske snarveien, noe som korter ned reisetiden til europeiske markeder betraktelig.
- Økt trafikk vekker bekymring blant miljøvernere og forsikringsselskaper på grunn av risikoen for oljeutslipp og mangelfullt navigasjonsutstyr.
133 seilaser gikk via Den nordlige sjøruten i september, ifølge Lloyd’s List Intelligence. Det er mer enn fire ganger så mange som i 2022 og 46 prosent flere enn i august, skriver Financial Times.
Nesten halvparten av seilasene ble gjennomført av russiskflaggede skip. Kinesiske skip har også tatt ruten til europeiske markeder, mens trafikken gjennom Midtøsten og Rødehavet er forstyrret.
– Det er verdt å følge med på hvordan bruken av denne ruten utvikler seg når myndigheter og operatører i økende grad ser etter alternative skipsleder med mindre eksponering for geopolitisk uro, sier Bridget Diakun, direktør for maritim etterretning og analyse i Lloyd’s List.
Det kinesiske containerskipet Dubai Tower seilte fra Qingdao til den britiske havnen Felixstowe via Arktis i september. Reisen tok 24 dager, mot 40 dager eller mer via Suezkanalen eller rundt Kapp det gode håp. Et annet skip fra samme selskap forlot Ningbo med kurs for Felixstowe via den samme ruten 27. september.
September er vanligvis den travleste måneden på den nordlige sjøruten, ettersom isutbredelsen da er på sitt laveste og også skip uten isbryterkapasitet kan passere. Forskere ved University of Southampton opplyser at den nordlige havisen hadde sin største vinterlige tilbakegang på ett år i 2025 siden satellittmålingene startet. Isutbredelsen har siden holdt seg på historisk lave nivåer.
Les også: Trumps Grønlandsmani: Slik Arktis ble et geopolitisk brennpunkt 🔒
Presset på flaskehalser som Bab al-Mandab-stredet ved innløpet til Rødehavet gjør også ruten mer attraktiv, ifølge Financial Times. Stredet er truet av Jemens Houthi-opprørere og har blitt en viktig rute for saudiarabisk oljeeksport etter at Iran begrenset skipsfarten gjennom Hormuzstredet som svar på amerikanske angrep mot landet. Panamakanalen har dessuten vært rammet av tørke i år.
Gasskip bruker ofte den nordlige sjøruten til Russlands gassanlegg Yamal og Arctic LNG 2, men også bulkskip frakter mer gjennom området. I september passerte 29 bulkskip ruten, opp fra 18 i august og en tidligere rekord på tolv i september i fjor. Lloyd’s List registrerte også rekordmange råoljetankere på ruten.
Den russisk statskontrollerte atomenergigruppen Rosatom administrerer sjøruten og utsteder seilingstillatelser, med ulike regler for 28 strekninger avhengig av isforholdene.
Forsikringsselskaper og miljøvernere advarer samtidig mot økt trafikk i et område med begrenset kapasitet for søk, redning og opprydding. Romain Troublé, leder for Tara Ocean Foundation, mener selv små oljeutslipp kan forsterke oppvarmingen ved at mørke oljeflekker på isen absorberer sollys og øker smeltingen.
Tom Mellor i UK Hydrographic Office peker dessuten på at navigasjonsutstyr kan svikte på svært høye breddegrader. Han understreker at kartdata må vises med en annen metode for å bli riktig plassert.
