Nesten 10.000 personer har på tre dager støttet et dansk borgerforslag mot anonymisering i en ny utredning om Danmarks innsats i Afghanistan.
Nesten 10.000 personer har på tre dager skrevet under på et borgerforslag mot anonymisering i den såkalte Afghanistan-utredningen i Danmark, melder DR som viser til kilder fra Ritzau.
Forslaget ble lagt ut på Folketingets hjemmeside 10. juni. Målet er å sikre at forskere ved Dansk Institut for Internationale Studier, Diis, kan gjengi alle uttalelser og opplysninger fra Danmarks militære og sivile innsats i Afghanistan fra 2001 til 2021.
Forslaget gjelder bare materiale som er sikkerhetsgodkjent av det danske utenriksdepartementet.
Folketinget har bedt Diis lage en historisk utredning om Danmarks innsats i Afghanistan. Første del ble lagt frem i november 2024. Den neste delen skal handle om de politiske beslutningene bak Danmarks deltakelse.
Politikere kan få navn fjernet
I mai gjorde Folketinget det mulig for politikere å få navnene sine fjernet fra Afghanistan-utredningen. Forskerne må hente inn tillatelse for å sitere dem fra uttalelser i Det Utenrikspolitiske Nævn.
Både Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen har avvist å la seg intervjue av forskerne. Det har Politiken og Berlingske omtalt.
Løkke Rasmussen begrunner avslaget med at han allerede har kommet med mange uttalelser om Afghanistan-innsatsen i bøker, taler og intervjuer.
Ifølge Altinget har han likevel sagt ja til å bli sitert fra fortrolige møter i Det Utenrikspolitiske Nævn.
Veteran krever ansvar
Også Helle Thorning-Schmidt, som var statsminister fra 2011 til 2015, har fått spørsmål fra forskerne. Hun svarte ikke på henvendelsen.
Les også: Geopolitisk strategi for mindre makter 🔒
Til Politiken sier hun lørdag at hun mener det allerede har vært åpenhet om Danmarks krigsdeltakelse.
– Jeg har alltid følt at vi har hatt full offentlighet om hvorfor vi var i Afghanistan, sier Thorning-Schmidt.
– Mine holdninger var der ute, sier hun.
Bak borgerforslaget står Morten Kromann, som har vært utsendt i Afghanistan og nå er dommerfullmektig i Københavns Byret. Også medlemsforeningen Danmarks Veteraner og Veteranstøtte står bak.
44 danske soldater mistet livet i den 20 år lange krigen i Afghanistan. Krigen endte med at Taliban igjen tok makten.
Til Politiken sier Kromann at politikerne som sendte ham og andre danske soldater i krig, må ta ansvar for beslutningene sine. Derfor mener han at navnene deres bør stå i utredningen.
Et borgerforslag må ha minst 50.000 underskrifter før det blir behandlet i Folketinget.
Lederen for Institut for Strategi og Krigsstudier: – Danmark står i en surrealistisk situasjon 🔒
