Terrorangrepene 11. september 2001 var et historisk sjokk, men det var særlig USAs etterfølgende kriger som bandt opp landets oppmerksomhet og ressurser.
Kortversjonen
- USAs respons på 11. september med kostbare kriger i Afghanistan og Irak bandt opp enorme ressurser over flere tiår.
- Mens Washington var oppslukt i Midtøsten, vokste Kina kraftig økonomisk og militært etter sitt WTO-medlemskap i 2001.
- De langvarige konfliktene og den økonomiske omveltningen bidro til økt isolasjonisme i USA og en varig endret verdensorden.
Mens USA førte krig mot terror i Afghanistan og Irak, vokste Kina seg økonomisk og militært sterkere, samtidig som Russland ble mer konfronterende. Ifølge avisens analyse var ikke terrorangrepene alene årsaken til den endrede verdensordenen, men også amerikanske valg og unnlatelser i årene etterpå, skriver Wall Street Journal.
USA gikk inn i Afghanistan for å slå ut al-Qaida, som sto bak angrepene. Landet invaderte også Irak, blant annet for å sikre seg masseødeleggelsesvåpen som viste seg ikke å eksistere.
Krigene bandt opp USA
De to langvarige krigene kostet over 7000 amerikanske soldater livet og førte til at hundretusener av afghanske og irakiske soldater, politifolk og sivile ble drept, ifølge en studie fra Brown University. Konfliktene kostet USA flere tusen milliarder dollar og skapte uro i Sør-Asia og Midtøsten.
William Burns, som tjenestegjorde under flere amerikanske administrasjoner og senere ble CIA-direktør, sa i 2019 at amerikanske ledere ble distrahert og stadig trukket tilbake i problemene etter intervensjonene i Midtøsten.
– Tenk om en større del av tiden, energien og ressursene som ble brukt på den globale krigen mot terror, i stedet var blitt brukt på å utforme en positiv visjon for USAs rolle i Asia, sa Burns.
Les også: Kinas militærmakt: mellom globale ambisjoner og strukturelle begrensninger 🔒
Richard Haass, tidligere leder for tankesmien Council on Foreign Relations, skrev i 2021 at den geopolitiske balansen beveget seg mot USA mens landet var sterkt engasjert i Midtøsten og Sør-Asia. Han pekte på et mer aggressivt Russland og et mer kapabelt og selvsikkert Kina.
Kinas vekst skjøt fart
Et sentralt tidspunkt kom 11. desember 2001, da Kina formelt ble medlem av Verdens handelsorganisasjon, WTO. Medlemskapet, som blant andre Washington og amerikansk næringsliv støttet, ga Kina bedre tilgang til utenlandske markeder og åpnet økonomien ytterligere for global handel.
Kinesisk eksport steg til 3,58 tusen milliarder dollar i 2024, fra 266 milliarder dollar i 2001. Landets andel av verdens vareeksport økte samtidig fra 4 til 15 prosent. Økonomer har omtalt omveltningen som «Kina-sjokket».
Bedrifter og myndigheter har anklaget Kina for blant annet tyveri av immaterielle rettigheter, press for teknologioverføring og subsidiering av statlig industri. Kina har også styrket sin militære kapasitet, blant annet gjennom kunstige øyer og utposter i Sør-Kinahavet.
Diplomater og forskere har ifølge Wall Street Journal argumentert for at USA, opptatt av krigene, reagerte for sent på Kinas fremvekst. Samtidig understreker avisen at Kinas økonomiske kurs ble lagt allerede da landet begynte å liberalisere økonomien i 1978, og at vestlige selskaper også bidro ved å flytte produksjon og kunnskap til Kina.
Artikkelen peker også på at misnøye med globalisering, krigene og økonomisk uro senere bidro til sterkere isolasjonisme og nasjonalisme i USA og Europa. Konklusjonen er at 11. september fikk størst betydning gjennom konsekvensene av responsen angrepene utløste.
USA flytter krigen nærmere Iran: Massiv militær oppbygging i Midtøsten 🔒
