16. juli, 2024

Tyrkia – Vestens sikkerhetshull

Share

Tyrkias balansegang mellom NATO-alliansen og Russland viser landets komplekse diplomatiske utfordringer i en tid med økende geopolitisk spenning.

Robert Ellis, en Tyrkia-analytiker og kommentator, som også er internasjonal rådgiver ved Research Institute for European and American Affairs i Athen, har skrevet en kronikk om Tyrkia publisert i National Interest. Han argumenterer med at Tyrkias tvetydighet over Sveriges NATO-medlemskap har reist tvil om landets forpliktelse til organisasjonens prinsipper og mål.

En rapport fra januar, utgitt av International Working Group on Russian Sanctions, bekrefter denne tvilen. Rapporten viser til kun en ti prosents nedgang i Russlands import av krigsmateriell i de første ti månedene av 2023 sammenlignet med perioden før sanksjonene. Det som er bemerkelsesverdig, er at 95 prosent av delene funnet i russiske våpen på slagmarken stammer fra land som har innført sanksjoner mot Russland, der 72 prosent kommer fra amerikanske selskaper.

Ellis skriver at det mest problematiske med dette er at mange av disse varene har nådd Russland gjennom tredjepartsformidlere, spesielt Kina, Tyrkia og Emiratene.

Les også: Su-57 «Felon»: Russlands luftdrøm møter virkelighetens turbulens

Tyrkias holdning til den Russo-ukrainske krigen er tvetydig. På den ene siden fordømmer de Russlands invasjon av Ukraina, men på den andre siden nyter de godt av et blomstrende økonomisk samarbeid med Moskva. Ankara har også nektet å bli med i den internasjonale koalisjonen som har pålagt sanksjoner og eksportkontrollrestriksjoner på Russland, noe som har vekket bekymring i USA. I september påla Biden-administrasjonen sanksjoner mot fem tyrkiske selskaper og en tyrkisk statsborger for å ha støttet Moskva i krigen mot Ukraina.

Ellis nevner videre at Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, har etter et terrorangrep i Ankara, som PKK (Kurdistans Arbeiderparti) tok på seg ansvaret for, oppfordret Tyrkias allierte til å ta et klart standpunkt mot terror. Dette inkluderer spørsmålet om SDF (Syriske demokratiske styrker), ledet av den kurdiske YPG-militsen, som spiller en ledende rolle i krigen mot ISIS i Syria og Irak. Tyrkia sidestiller imidlertid YPG med PKK og kritiserer indirekte USA for deres åpenlyse støtte til «terroristenheter» i Nord-Syria.

Til tross for utfordringene, mener Ellis at nylige hendelser, som den gresk-tyrkiske Aten-erklæringen om «vennskapelige forhold og gode naboskap og tilnærming» mellom Tyrkia og Egypt, peker mot et forsøk på détente mellom Tyrkia og Vesten. I tillegg har samtaler om å gjenopprette bilaterale forbindelser, som Tyrkias mulige gjeninntredelse i F-35-programmet, blitt aktualisert.

Samtidig fortsetter Tyrkia sin våpenoppbygging, forsterket av en F-16-avtale med USA. Erdogan har ikke lagt skjul på Tyrkias ambisjoner om å gå fra en regional til en global makt, støttet av fremskritt i sin forsvarsindustri.

Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt