Rail Baltica er et storstilt transeuropeisk tognettprosjekt som vil bidra med sivil og militær sikkerhet mellom Tyskland, Polen, de baltiske landene og Finland.
EU sitt storstilte infrastrukturprosjekt TEN-T (The Trans-European Transport Network) vil gi økt transportforbindelse mellom de baltiske landene og kunne bidra til strategisk sikkerhet på lengre sikt i fremtiden.
Mye av tungtrafikken fra Polen vil kunne bli erstattet og gods kan fraktes via tog på denne strekningen som bidrar både til realøkonomisk gevinst, samt til å avlaste de regionale veiene for mye trafikk og bidra til økt sikkerhet.
En annen årsak til at dette prosjektet er interessant og bidrar til strategisk utvikling, er en potensiell fare for militær intervensjon fra russisk eller belarussisk side. Belarus, som er en nær alliert av Russland og regimet i Kreml, har stadig utført en rekke hybride trusler mot både Polen og Litauen. Strategisk sett har både Russland og Belarus pekt på Suwalki korridoren som et knutepunkt for mulige angrep da kontroll over området vil gi raskere troppforflyttinger mot det russiske territoriet Kaliningrad (mellom Litauen og Polen).
Nå som Finland ble NATO medlem i 2023 og er en viktig strategisk partner for økt sikkerhet i Europa, vil naturligvis også fokuset rette seg mot landbaserte militæroperasjoner enn bare maritime operasjoner og hybride trusler som bruk av migranter rettet mot spesielt Polen. Hvis man ser bort fra andre hybride trusler som kyberangrep og spredning av desinformasjon rettet mot russisk talende befolkning i de baltiske landene, er nok Rail Baltica et prosjekt som vil få stor plass innen baltisk sikkerhet.
Et standarisert tognett mellom alle disse NATO og EU landene vil gi tettere forbindelser som styrker regional utvikling og samtidig gir muligheter for raskere troppe- og materielle forflyttinger ved et eventuelt angrep på Suwalki korridoren fra belarussisk eller russisk side. Tyskland er en militærstrategisk koordinator i NATO og leder Enhanced Forward Presence (EFP) med base i Litauen, der også norske soldater deltar som del av NATO-stridsgruppe med rundt 8000 tropper fra 9 NATO land.
Les også: Fra advarsler til handling: Polens kritiske sikkerhetsrolle
Slik man har sett fra andre verdenskrig, men også i moderne krigføring, er at bruken av tog for å mobilisere tropper raskt fortsatt er en viktig og effektiv metode innen forsvar. Den mest effektive måten å komme seg til Kyiv er med tog gjennom Vest-Ukraina, der også soldater ofte er medreisende som skal videre til Kramatorsk nær Donetsk. Fordelen med tognett er at selv om den har sårbare punkter som togskinner en fiende kan målrettet angripe, så er det strategiske fordeler av å beholde dem intakt selv under krig.
Tognett har dermed vist seg som effektive under både okkupasjon og forsvar av land. Den tyske okkupasjonsmakten i Norge bygde ut mye av norske tognettet nordover, både av militærstrategiske årsaker, men også for å kunne frakte jernmalm raskere til sine skip plassert langs hele norskekysten. Effektive forsyningsruter er dermed en naturlig del av effektiv krigføring eller raske troppeforflytninger for å avskrekke potensielle fiender som rasler med sablene.
Ifølge den tyske generalen Jörg Vollmer, som er kommandør for Allied Joint Force Command (JFC) i Brunssum, Nederland er Rail Baltica et nøkkelprosjekt som vil styrke felles militær kapasitet. Det vil være fordelaktig både for økonomien og forsvaret i de respektive landene slik han tidligere bekreftet i en uttalelse publisert av The Baltic Times.
Ulempen er selvfølgelig høye kostnader forbundet med omfattende utbygging, en annen utfordring er at det eksisterende jernbanenettet i de baltiske landene er bygget etter en sovjetisk standard som fortsatt benyttes i Russland. En omfattende endring er å bytte ut disse med en ny EU standard for sporvidde. Utskiftning av disse sporviddene er tidkrevende og en økonomisk byrde.
Dette gjør seg også gjeldende da kostnaden for det omfattende prosjektet har overgått budsjettet ifølge en felles baltisk rapport publisert tidligere i juni. Konstruksjonsarbeidet er omfattende, kostnadene er store og opprinnelige planer har blitt utsatt på grunn av de økonomiske krisene, arbeidsledighet og inflasjonen som også har preget landene.
Dette er faktorer som påvirker og utsetter arbeidet med det omfattende tognettprosjektet, men om det lykkes og kommer på plass, vil det ha en rekke gunstige fordeler for både samferdselsutvikling og militærstrategiske formål.
Økte trusler mot undervannskabler krever transatlantisk samarbeid
