Bak Europas politiske og kulturelle utvikling ligger en arv bygget på retten, byen, troen og viljen til å forsvare en felles livsform.
Romerriket har ikke forsvunnet. Skyggen gjør seg fortsatt gjeldende, og hjertet slår videre. Romaniteten er et av geopolitikkens sentrale begreper – en nøkkel til å forstå politiske handlinger, levemåter og maktforhold. Moskva betrakter seg som det tredje Roma, mens Donald Trump tidvis ser seg selv som pave, tidvis som keiser. Limes (Romerrikets befestede grensesone mot de germanske områdene, red. anm.) er et varig arr i hjertet av de to Tysklandene, og romerske levemåter lever videre i en rekke ulike kulturområder. Roma er allestedsnærværende i kulturen, enten det gjelder litteratur, film eller videospill. Debatten om Romas fall er dermed avsluttet: Roma forsvant aldri, og riket lever fortsatt. Det har mutert, forandret form og gjennomgått omfattende omveltninger, preget av geografisk ekspansjon og sammentrekning. Romerriket består fremdeles, båret videre av katolisismen.
Hva romaniteten er
Romaniteten er på én gang en sivilisasjon, en kultur, en projeksjon og en historisk kontinuitet. Den er en måte å leve på, se verden på, tenke om livet og døden og bebo jorden. Den er både geografisk og politisk. Geografisk, fordi den finnes i en rekke land og byer i Europa, på de amerikanske kontinentene, i Maghreb og i Orienten. Det er romaniteten som binder Buenos Aires og Paris, Tanger og Beirut, San Francisco og Trieste sammen. Politisk, fordi den innebærer en helt særegen måte å forstå samfunnslivet på, betrakte verden på, plassere mennesket i den og oppfatte sosiale, juridiske og mellommenneskelige relasjoner på. Romaniteten bygger på retten. Den rommer en bestemt forståelse av byen som politisk fellesskap – og en bestemt idé om mennesket.
I Tableau de la géographie de la France (1903) skriver geografen Paul Vidal de la Blache (1845–1918) om hvordan mennesker bebor territorier og utvikler en «livsform». Disse geografiske definisjonene egner seg svært godt til å analysere romaniteten. Den er nettopp en «livsform»: en sedvane og en måte å være på, bebo verden på og dyrke jorden. Romaniteten utviklet og eksporterte den middelhavske triaden: vinranken, hveten og oliventreet. Det finnes ingen romanitet uten vin – og heller ingen uten litteraturen og kunsten som vinen har gjort mulig. Der vinranken vokser, finnes romaniteten. Vinen er romernes drikk, helliggjort av kirken, som har plassert den i sentrum for sin liturgi. Romaniteten forener, også når vi ikke er bevisst den eller kjenner den. Den forener steder, mennesker og tider. Romaniteten er et «å ha», og dette «å ha» har dannet grunnlaget for et «å være».
Les også: Vatikanets storstrategi 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
