Lønningene strekker ikke lenger til i flere rike land. Høyere priser på energi, bensin og flyreiser gjør at arbeidere i USA, Storbritannia og Europa igjen mister kjøpekraft.
Arbeidstakere i flere rike land opplever nå at lønnen taper terreng mot prisveksten. Årsaken er blant annet energisjokket etter Iran-krigen og stengningen av Hormuzstredet, skriver Financial Times.
I USA steg prisene med 3,8 prosent på ett år i april. Samtidig økte gjennomsnittlig timelønn med 3,6 prosent. Det betyr at prisene for første gang på to år steg raskere enn lønningene.
– Krigen ryster forsyningskjedene og vil presse prisene høyere enn før, selv om stredet skulle åpne igjen i morgen, sier Diane Swonk, sjeføkonom i KPMG US.
I Storbritannia er situasjonen også krevende. Reallønnen økte bare med 0,1 prosent i de tre månedene frem til mars, når bonuser holdes utenfor. Nå ventes lønningene å falle i verdi fordi prisene stiger, samtidig som det blir svakere etterspørsel etter arbeidskraft.
Frykter svakere forbruk
Prispresset skaper to store problemer for myndighetene. Det ene er at husholdningene kan kutte forbruket. Det kan svekke økonomien ytterligere og tvinge selskaper til å kutte stillinger.
Det andre er at arbeidere kan kreve høyere lønn for å ta igjen prisveksten. Det kan igjen holde inflasjonen oppe, selv om energiprisene senere faller.
Michael Feroli, sjeføkonom i JPMorgan, sier at fallet i reallønn handler om konflikten i Midtøsten.
Les også: Krigen mot Iran: innledende lærdommer 🔒
– Hvis Hormuzstredet åpner igjen og energiprisene faller, vil jeg vente at reallønningene begynner å vokse igjen, sier han.
Swonk advarer likevel om at høy inflasjon kan få følger for arbeidsmarkedet.
– Høy inflasjon vil presse fortjenesten og ramme ansettelser, sier hun.
Europa rammes ulikt
I eurosonen kommer energisjokket som et nytt tilbakeslag for arbeidere som først nylig hadde hentet inn noe av tapet fra inflasjonssjokket i 2022.
Claus Vistesen i Pantheon Macroeconomics venter at reallønnsveksten i eurosonen vil ligge nær null i 2026. I land som Frankrike kan den allerede være kraftig negativ, sier han.
– Frankrike kutter ikke skatter fordi de ikke har råd. Franske forbrukere får virkelig kjenne det, sier Vistesen.
Tyskland står noe bedre rustet, blant annet fordi kutt i drivstoffavgifter kan dempe de mest akutte prisøkningene.
Andrew Kenningham i Capital Economics sier at Iran-krigens økonomiske virkning fortsatt er mindre enn energisjokket i 2022. Likevel mener han at faren for en mild nedgangstid i eurosonen nå har økt.
– Jo hardere økonomien rammes, desto langsommere blir oppgangen i reallønningene, sier han.
