16. juli, 2024

Nasjonal uro: Armenere i masseprotester mot regjeringens territoriale innrømmelser

Share

Armenias hovedstad Jerevan er scenen for pågående protester mot statsminister Nikol Pashinyan, anført av erkebiskop Bagrat Galstanyan. Demonstrantenes misnøye stammer fra regjeringens territorielle innrømmelser til Aserbajdsjan.

I Armenia øker anti-regjeringsprotestene i styrke, med erkebiskop Bagrat Galstanyan fra Tavush bispedømme som leder for bevegelsen som krever statsminister Nikol Pashinyans avgang. Over 20.000 mennesker samlet seg i hovedstaden Jerevan den 9. mai, med noe mindre oppmøte ved påfølgende demonstrasjoner, skriver Intellinews.

Protestene, som startet med en fem dagers marsj fra Kirants i det nordlige Tavush-regionen til Jerevan, har nå pågått i over en uke. Galstanyan har uttalt at han vil fortsette kampen til Pashinyan går av.

– Vi trenger en ny regjering, en regjering for folket, en omsorgsfull, lidende regjering, en forsoningsregjering, sa han.

Høydepunktet i protestene fant sted 11. mai da demonstranter støtte sammen med lokalpolitiet, og over 50 personer ble pågrepet mens de forsøkte å blokkere gatene i Jerevan.

Les også: Står Armenia alene? En fremtid uten Russlands beskyttelse

Erkebiskopens retorikk maler Pashinyan som en leder som har sviktet det armenske folket ved å føre landet til ruin og som er ute av stand til å møte kritiske utfordringer. Dette kommer i kjølvannet av Pashinyans beslutning om å overgi territorier til Aserbajdsjan i en grenseavtale, en avgjørelse som har ført til bred folkelig misnøye.

Opposisjonen i parlamentet har lovet å støtte en mistillitsavstemning mot regjeringen, selv om de mangler tilstrekkelige tall for å igangsette en slik avstemning etter å ha feilet i et tidligere riksrettsforsøk.

Konstitusjonen krever at enhver fraksjon som foreslår en mistillitsavstemning samtidig må nominere en kandidat til statsministerposten. Galstanyan har først sagt at bevegelsen ikke hadde en kandidat til stillingen, men senere uttrykt at han ikke ville ha noe imot å ta posisjonen hvis «folket krever det». Armenisk lov tillater imidlertid ikke at personer med dobbelt statsborgerskap nomineres til høytstående politiske stillinger, og Galstanyan har statsborgerskap i både Armenia og Canada.

Situasjonen har tilspisset seg etter at Pashinyans allierte anklaget Galstanyan for å orkestrere et kupp, støttet av Kreml. Pashinyan har tidligere anklaget demonstrantene for å risikere å provosere frem en krig med Aserbajdsjan. Han har uttalt at beslutningen om å overlevere aserbajdsjanske landsbyer uten at Baku returnerer armenske territorier var for å unngå en fullskala krig, en avtale som ble inngått midt under økende spenninger langs grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan.

Etter tapet av Nagorno-Karabakh: Hva nå for Armenia? 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt