Gjenoppbyggingen av den ukrainske Premier Liha—som en gang var rangert blant Europas tolv beste ligaer—vil ta tid, investeringer og fremfor alt fred. Inntil videre speiler fotballen landet det representerer: utholdenhet og stolthet – merket av krefter langt utenfor banen.
Det virket som om landslagstrener Serhii Rebrov hadde gjort alt riktig da Ukraina hentet seg inn igjen og vant 3–1 mot Belgia i åpningskampen i det nylige Nations League-sluttspillet.
I den andre kampen, derimot, knuste Belgia Ukraina 3–0, og tilsynelatende gjorde Rebrov alt feil. Deretter måtte ukrainske fotballsupportere se en nedslående sannhet i øynene: så lenge Russland fortsetter sin krig mot Ukraina, er sjansene for å revitalisere ukrainsk fotball slik at de jevnlig kan konkurrere på toppnivå, svært små.
Krigen har tappet ressurser, drevet klubber på flukt og forstyrret den hjemlige ligaen—noe som gjør det nær umulig å bygge det stabile, konkurransedyktige grunnlaget som trengs for varig suksess på den internasjonale scenen.
I mellomtiden, mens Russland ødelegger ukrainsk fotball, hedret UEFA nylig en tidligere russisk fotballspiller som kjempet mot Ukraina.
På UEFA-kongressen 3. april i Beograd hedret UEFA minnet om flere fotballprofiler som gikk bort i 2024. Blant dem var Aleksej Bugajev, en tidligere russisk landslagsspiller. Bugajev ble dømt for narkotikahandel i september 2024 og fikk ni og et halvt års fengsel. Deretter sluttet han seg til den russiske militæroperasjonen i Ukraina, der han ble drept i desember 2024.
Den ødeleggende virkningen av krigen
Krigen har hatt en ødeleggende og stadig mer synlig effekt på ukrainsk fotball i europeiske turneringer. Som den britisk-ukrainske fotballjournalisten Andrew Todos forklarer, vil Ukraina snart miste sin automatiske plass i Champions League-gruppespillet, og topplaget må begynne i den andre kvalifiseringsrunden neste sesong og enda tidligere sesongen etter.
«Dessverre er vi midt i en nedgangsperiode,» påpeker Todos, og legger til at kun Sjakhtar Donetsk har maktet å holde Ukrainas UEFA-koeffisient oppe, mens andre klubber som Dynamo Kyiv stadig har underprestert.
Les også: Forhandlinger i Ukraina: Russlands krav
Nedgangen skyldes i stor grad krigen, som har gjort det nær umulig for ukrainske klubber å tiltrekke seg den typen utenlandske toppspillere de en gang kunne. Sjakhtar har for eksempel blitt tvunget til å betale overpris for lovende, men uprøvde spillere, mens resten av ligaen sliter med både økonomiske rammer og utfordringen med å overbevise spillere om å flytte til en aktiv krigssone.
Som Todos sier: «Den hjemlige ligaen har mistet mye av intensiteten,» noe som setter ukrainske lag i en klart svakere posisjon mot europeiske motstandere som er vant til høy intensitet og fotball på toppnivå.
Sjakhtar Donetsk, som lenge har vært landets fanebærer i Europa, har gjort sitt beste for å bære byrden. «Hadde de møtt de samme motstanderne som Dynamo hadde i forrige ligafase, ville de gjort det mye bedre,» sier Todos. Men selv Sjakhtars realistiske tak er nå kanskje Europa League, mens Dynamo Kyiv—en klubb som tidligere var fast innslag i Champions League—kanskje må omstille seg fullstendig. «Dynamo bør ta et steg ned til Conference League,» sier han. «Det er langt på vei deres nivå akkurat nå.»
Håp utenfor Ukrainas grenser
Mark Temnycky, ikke-fast tilknyttet forsker ved Atlantic Council, uttaler: «Den ukrainske Premier Liha er for tiden i en tilbakegang.» Før fullskala-invasjonen lå ligaen på 12. plass i Europa, noe som sikret automatisk gruppespillplass i Champions League. Nå, som følge av svekkede prestasjoner og strukturelle problemer, har den falt til 23. plass.
«Russerne har ødelagt flere ukrainske bedrifter og tvunget enkelte lag til å legge ned,» fortsetter Temnycky. «Spillere har forlatt klubbene for å slutte seg til Ukrainas topplag—eller tatt til våpen for å forsvare landet sitt.»
Flukten av utenlandske spillere, tap av finansiering og logistisk kaos har alle bidratt til en reduksjon i konkurranseevnen, både nasjonalt og internasjonalt. I 2024/25-sesongen gikk ingen av de ukrainske klubbene videre fra den nye ligafasen i UEFA-turneringene.
Selv om den hjemlige ligaen fortsatt sliter, finnes det noen lyspunkter utenfor landets grenser. Bradley Stafford, en irsk fotograf som bor i Ukraina og følger ukrainsk fotball tett, mener at landets voksende gruppe internasjonale spillere er et positivt tegn.
Les også: – Kina drar nytte av krigene i Midtøsten og Ukraina 🔒
«Selv om kvaliteten i den hjemlige ligaen har falt, spiller nå flere av landslagsspillerne i de beste ligaene i verden,» sier han. «Vi kan se flere spillere, som Volodymyr Brazhko og Heorhiy Sudakov, dra ut allerede i sommer.»
Denne utviklingen, mener Stafford, kan inspirere den neste generasjonen. «Det bør motivere unge ukrainske spillere til å jobbe hardt og sikte høyt, siden veien dit er tydelig. Samtidig vil den hjemlige ligaen kanskje lide fordi de beste spillerne forsvinner. Men med flere spillere i utlandet kan nivået på landslaget i teorien bli bedre.»
Samhold og stolthet
Mens situasjonen på hjemmebane blir stadig mer usikker, har det ukrainske landslaget skapt en følelse av samhold og stolthet. Til tross for at laget må spille ‘hjemmekamper’ i byer som Warszawa, Praha og Hamburg, har de holdt seg konkurransedyktige og sikret seg en plass i Euro 2024—en sjelden opptur i et land som opplever invasjon og tap.
Som Stafford påpeker, kan det være både fordeler og ulemper ved at ukrainske talenter fortsetter å flytte til sterkere ligaer, men det kan også heve landslagets nivå på lengre sikt.
Likevel er utfordringene på hjemmebane store. Gjenoppbyggingen av den ukrainske Premier Liha—en liga som en gang var rangert blant Europas tolv beste—vil ta tid, investeringer og fremfor alt fred. Inntil videre speiler fotballen landet det representerer: utholdenhet og stolthet – merket av krefter langt utenfor banen.
