Rubelen faller som en stein, og sentralbanken svarer med uvanlige tiltak som vekker både beundring og bekymring. Kan økonomien overleve strategien?
Rubelens verdi har falt dramatisk, men dette kan være en del av en strategi fra den russiske regjeringen for å «lande» økonomien på en kort rullebane uten landingshjul, skriver IntelliNews.
Uortodokse tiltak
Sentralbanken i Russland (CBR) og Finansdepartementet (MinFin) gjennomfører et av de mest uortodokse økonomiske eksperimentene i moderne tid. CBR-sjef Elvira Nabiullina, kjent som en konservativ sentralbanksjef, har iverksatt tiltak som bryter med tradisjonell økonomisk praksis. Målet er å kjøle ned en overopphetet økonomi med høy inflasjon og renter. 26 november falt rubelen til under 110 rubler per dollar. Til sammenligning utløste en kurs på 100 rubler per dollar i sommer en krise som tvang fram valutakontroller og rentehevinger. Denne gangen er reaksjonene mer dempet, men bekymringene består.
Økonomisk eksperimentering
I august forsøkte Nabiullina å holde rentene lave for å stimulere vekst og øke eksportinntektene. Strategien førte til en svekket rubel og tvang henne til å gripe inn med drastiske tiltak. Nå skylder hun på eksterne faktorer som lave oljepriser og sanksjoner. Hun peker også på full sysselsetting og høy kapasitetsutnyttelse i industrien som drivere av inflasjonen.
Resultatet er økte lånekostnader, høyere produksjonsutgifter og svakere etterspørsel. Mange frykter stagflasjon – en kombinasjon av stagnasjon og inflasjon.
Militærutgifter og kutt
Den nye strategien innebærer å øke militærutgiftene til 6,1 prosent av BNP, mens sosiale utgifter kuttes for første gang på flere tiår. Samtidig strammer sentralbanken inn på kredittilgang, blant annet ved å avvikle subsidierte boliglån og skjerpe forbrukslånsregler.
Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet
Denne selektive tilnærmingen skaper utfordringer i boligsektoren og andre deler av økonomien. Likevel mener myndighetene at modellen kan være bærekraftig.
Balansegang mellom vekst og krise
Russlands økonomiske ledelse har tidligere fått ros for håndteringen av kriser, særlig etter de første sanksjonene i 2022. Til tross for forventninger om kollaps unngikk landet økonomisk sammenbrudd, og økonomien begynte å vokse igjen. Nå står Nabiullina overfor en enda større utfordring. Renten er allerede på rekordhøye 21 prosent, og ytterligere økninger er forventet.
Problemet er at rentepolitikken ikke lenger virker. Inflasjonen skyldes ikke lenger pengepolitikk, men strukturelle problemer som krigen forverrer. Samtidig pøser staten mer penger inn i økonomien, særlig til militæret, noe som motvirker sentralbankens tiltak.
Usikker fremtid
CBR håper å få ned inflasjonen og senke rentene neste år, men risikoen for stagflasjon øker. Selv om inflasjonen har falt fra 9,1 prosent i juli til 7,4 prosent i november, advarer eksperter om resesjon og fallende produktivitet.
Kritikken fra næringslivet vokser. Statsminister Mikhail Misjustin har uttalt at høye renter gjør det mer lønnsomt å spare enn å investere. Likevel støtter president Putin fortsatt Nabiullina, som har ledet Russland gjennom flere kriser tidligere.
Prognosene for 2025 er dystre, med anslått vekst på 0,5–1,5 prosent. Om strategien lykkes, gjenstår å se, men de økonomiske tiltakene kan påføre betydelig skade underveis.
