USAs finansdepartement vil øke tilbakekjøpene av langsiktige statsobligasjoner. Tiltaket ble offisielt begrunnet med bedre likviditet i markedet, men flere investorer tolker det som et forsøk på å få ned rentene.
Kortversjonen
- USAs finansdepartement øker tilbakekjøpene av langsiktige statsobligasjoner for å bedre likviditeten og dempe rentepresset.
- Tiltaket kommer etter at renten på 30-årige statsobligasjoner steg til over 5,3 prosent, det høyeste nivået på nesten tjue år.
- Kunngjøringen førte til at markedene reagerte raskt med fallende renter og svakt stigende aksjeindekser i USA.
- Flere eksperter tviler på tiltakets varige effekt ettersom volumet utgjør en beskjeden del av den totale statsgjelden.
Kunngjøringen kom etter at renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner denne uken hadde steget over 5,3 prosent, det høyeste nivået på nær to tiår. Gjennomsnittlige boliglånsrenter har samtidig beveget seg opp mot 7 prosent, skriver Wall Street Journal.
Finansdepartementet opplyste onsdag at det fra 9. september vil øke det maksimale beløpet det kan kjøpe tilbake av statsobligasjoner med løpetid på mellom ti og 30 år, fra 2 milliarder til minst 4 milliarder dollar per operasjon. Ordningen skal vare minst til 4. november.
Tilbakekjøpene av eldre obligasjoner har pågått i to år. Departementet har tidligere sagt at hensikten er å støtte likviditeten i markedet, slik at renten på mindre omsatte, eldre obligasjoner ikke stiger bare fordi de handles sjeldnere.
Rentene falt etter kunngjøringen
Markedet reagerte raskt: Renten på 30-årige statsobligasjoner falt nær en tidel prosentpoeng de første timene etter kunngjøringen. De ledende amerikanske aksjeindeksene steg alle 0,2 prosent.
John Briggs, sjef for amerikansk rentestrategi i Natixis Corporate & Investment Banking, mener tidspunktet sier mye.
– Tidspunktet for kunngjøringen tyder tydelig på at de ikke likte det som skjedde, sa Briggs.
Han sa samtidig at tiltaket kan sende et signal om at myndighetene kan gjøre mer dersom de ønsker å holde rentene i sjakk, selv om de faktiske kjøpene ikke nødvendigvis blir vesentlig større.
Les også: Geopolitikk og stablecoins: Reddet et kryptoselskap amerikansk statlig gjeld? 🔒
Scott Bessent har selv omtalt seg som landets fremste selger av obligasjoner og har snakket åpent om ønsket om lavere obligasjonsrenter, som også kan redusere boliglånsrenter og andre lånekostnader. President Donald Trump har på sin side gjentatte ganger argumentert for lavere kortsiktige renter fra sentralbanken.
Tviler på varig effekt
Steve Moore, en mangeårig ekstern økonomisk rådgiver for Trump, mener Bessent bruker tilbakekjøpene for å redusere rentepresset.
– Han er finansielt kyndig, og han ser dette som en måte å lette presset på rentene, sa Moore.
Andre er mer skeptiske til effekten. Dersom departementet opprettholder et tempo på 4 milliarder dollar, vil det kjøpe tilbake 128 milliarder dollar i slike obligasjoner i løpet av ett år, ifølge Natixis. Det tilsvarer nær 30 prosent av ventet ny utstedelse i disse løpetidene, men bare 2,4 prosent av den utestående gjelden.
– Det er bare enda en del av støyen. De gjør det de kan, men hvor effektivt kan det egentlig bli med alle de andre faktorene der ute? sa obligasjonshandler Soren Erickson i Badgley Phelps.
Renteoppgangen er i stor grad drevet av vedvarende høy inflasjon og sterkere økonomisk vekst enn ventet, som har fått investorer til å tro at sentralbankens neste trekk kan bli å heve renten.
Bessent har tidligere ledet et arbeid for å lempe på en finansregel fra krisetiden og har også intervenert i valutamarkedet ved å kjøpe argentinske pesos og japanske yen. Disse grepene ble av mange sett som uvanlige, blant annet fordi de ikke var del av en bredere internasjonal innsats.
