En indonesisk presidentforordning definerer «spredning av LGBTQ-kultur» som en ikke-militær trussel mot nasjonal sikkerhet. Rettighetsforkjempere frykter at formuleringen vil forsterke diskriminering og vold mot seksuelle minoriteter.
Forordningen, som ble undertegnet i oktober 2025 og publisert i statstidende, inngår i landets overordnede forsvarspolitikk. Bestemmelsen sto i et vedlegg sammen med trusler som internasjonal terrorisme, ulovlig handel, miljøødeleggelser og radikalisme, og fikk liten oppmerksomhet i flere måneder, skriver Intellinews.
Debatten skjøt fart i juni etter at studentpublikasjonen Suara Mahasiswa ved Universitetet i Indonesia publiserte en Pride-markering på nettet, ifølge CNA. Innlegget utløste kraftige reaksjoner, og universitetsledelsen tok avstand fra publikasjonen og innledet en intern administrativ prosess.
Myndighetenes syn er at forordningen retter seg mot politiske kampanjer og propaganda som skal endre landets sosiokulturelle moral, ikke mot forfølgelse av enkeltpersoner. Det sa koordinerende minister for juridiske saker Yusril Ihza Mahendra.
Vil kriminalisere LGBTQ-aktiviteter
Det indonesiske ulemarådet MUI opplyste i slutten av juni at det utarbeider et faglig notat og et lovforslag til parlamentets lovgivningsprogram. Målet er å kriminalisere LGBTQ-aktiviteter.
MUI-nestleder Muhammad Cholil Nafis mener moralske oppfordringer ikke er tilstrekkelige for å stanse det rådet omtaler som offentlig visning av ikke-normative seksuelle orienteringer. Han argumenterte for at det trengs lovfestede straffer for å hindre det rådet ser som normalisering av sosialt avvik.
Les også: Indonesias langvarige kamp mot islamismen 🔒
Advokaten Asfinawati sier forordningen går lenger enn pornografiloven fra 2008, som omtaler lesbiske og homofile handlinger i forklaringene til loven om forbudt materiale. Den nye forordningen framstiller ifølge henne ikke bare bestemte handlinger, men LGBTQ-identitet og spredning av LGBTQ-kultur, som en sikkerhetsrisiko.
Frykter mer trakassering
Rettighetsorganisasjoner mener den skjerpede retorikken fra statlige og religiøse aktører har økt risikoen for selvtekt. De viser til en rekke videoer på nettet som angivelig viser offentlig trakassering og vold mot personer som mistenkes for å tilhøre seksuelle minoriteter.
Human Rights Watchs Andreas Harsono advarer mot at det å stemple en minoritet som en fiende av staten kan forsterke eksisterende fordommer og gi dekning for urettferdig behandling. Interesseorganisasjonen Arus Pelangi har registrert at nær 150 personer i queer-miljøet ble utsatt for fysisk eller psykisk skade i løpet av en toårsperiode fra 2024.
Voksne likekjønnede forhold er ikke uttrykkelig straffbare etter nasjonal lovgivning, med unntak av Aceh, der islamsk lovgivning gjelder. Ifølge kilden finnes det likevel få lovfestede vern mot trakassering fra myndigheter, tjenestepersoner og lokale grupper.
Rundt et dusin offentlige utdanningsinstitusjoner skal ha grepet inn for å sensurere studentjournalister som skriver om queer-spørsmål. Lokale myndigheter i blant annet Solo og Malang har dessuten satt i gang regler og skoletiltak som ifølge kritikere skal fjerne queer-representasjon.
