USAs samlede offentlige gjeld har for første gang passert 40 billioner dollar. Veksten utløser nye advarsler fra budsjettvoktere, mens president Donald Trump avviser bekymring for uro i obligasjonsmarkedet.
Tall fra det amerikanske finansdepartementet viste at den samlede offentlige gjelden tirsdag var på 40,047 billioner dollar. Summen omfatter 32,266 billioner dollar i statspapirer eid av offentligheten og 7,782 billioner dollar i gjeld mellom statlige organer, skriver Reuters.
Gjelden har dermed mer enn doblet seg på under ti år, fra 19,95 billioner dollar da Trump første gang ble innsatt som president i januar 2017. Omtrent en tredel av økningen kom i løpet av to år med omfattende statlig låneopptak for å finansiere tiltak under koronapandemien, skriver Reuters.
Resten av veksten knyttes til finanspolitiske valg under både Trump og tidligere president Joe Biden, i tillegg til langvarig ubalanse mellom skatteinntekter og utgifter. Skattekutt har begrenset inntektene, samtidig som utgifter til blant annet sosiale støtteordninger og renter har økt.
Advarer mot uholdbar utvikling
Budsjettvaktbikkjer har i flere uker ventet at grensen på 40 billioner dollar ville bli passert. De advarer om at politikerne må øke skattene, kutte utgifter eller gjøre begge deler for å håndtere det de beskriver som en uholdbar finanspolitisk utvikling.
– Gjeld på 40 billioner dollar finnes ikke bare i statens regnskaper. Den merkes i hele økonomien og havner i folks lommebøker på den ene eller andre måten, sa Maya MacGuineas, leder for den partipolitisk uavhengige gruppen Committee for a Responsible Federal Budget.
Les også: Lov eller lobby? «Stabilvalutakrigen» bak MiCA og jakten på finansiell innflytelse 🔒
Hun sa at økt låneopptak, etter gruppens vurdering, kan forsterke inflasjonen, fortrenge andre budsjettprioriteringer og gjøre USA mer sårbart i kriser hjemme og ved uro i utlandet. Gjelden nådde 40 billioner dollar mindre enn fem måneder etter at den passerte 39 billioner, ifølge MacGuineas.
Gjelden økte med 7,8 billioner dollar i Trumps første presidentperiode, der mer enn halvparten kom i løpet av de siste ni månedene under pandemien. Siden han igjen tiltrådte i januar 2025, har gjelden økt med 3,8 billioner dollar. Det gir en samlet økning på 11,6 billioner dollar gjennom hans to presidentperioder så langt.
Under Biden økte gjelden med 8,4 billioner dollar. Perioden var preget av utgifter til gjeninnhenting etter pandemien, men også satsinger på infrastruktur og subsidier til ren energi.
Trump avviser rentebekymring
Økende gjeld og stort tilbud av amerikanske statsobligasjoner har bidratt til høyere lange renter. Slike renter kan også trekke opp kostnadene ved boliglån, billån og lån til næringslivet.
Da Trump onsdag ble spurt om amerikanerne burde være bekymret for svingninger i obligasjonsmarkedet, svarte han nei.
– Jeg tror ikke det i det hele tatt. Vi har et svært sterkt land, og vi kommer oss gjennom disse latterlige rentene. Når landet vårt er sterkt, bør rentene gå ned, sa Trump.
Finansminister Scott Bessent kunngjorde samme dag at finansdepartementet vil doble størrelsen på tilbakekjøp av statsobligasjoner med løpetid på mellom ti og 30 år, til minst 4 milliarder dollar per operasjon.
Renteutgiftene på statsgjelden var i de ti første månedene av regnskapsåret 2026 den nest største budsjettposten, etter pensjonsordningen Social Security, ifølge Reuters.
Den grønne omstillingen og den geoøkonomiske maktforskyvningen 🔒
