Japan har vedtatt en lovendring som myker opp regler for tronfølgen, men beholder forbudet mot kvinner på tronen til tross for stor støtte i befolkningen.
Japan har oppdatert sin lov om keiserens tronfølge, men kvinner får fortsatt ikke takket ja til tronen. Endringen åpner for at mannlige slektninger utenfor den nærmeste familien kan overta tronen, og at prinsesser kan beholde sin kongelige status etter ekteskap utenfor den kongelige familien, skriver Euronews.
Oppdatering av tronfølgeloven
Den nye loven gir mulighet for at mannlige familie medlemmer som er fjernere i slekten, og som er over 15 år, kan adopteres inn i den keiserlige familien. Dette for å sikre at tronen forblir innenfor familien og at nye arvinger kan oppnevnes dersom det skulle bli nødvendig.
Les også: – Maktens øyeblikk i Tokyo – superflertall gir Takaichi historisk handlingsrom 🔒
Samtidig gjør loven det mulig for prinsesser å holde på sin kongelige status selv om de gifter seg med menn utenfor den keiserlige familien. Dette er en betydelig endring fra tidligere regler, hvor prinsessene mistet sin status etter ekteskap.
Beholdt forbud mot kvinnelige keisere
Til tross for disse endringene, står forbudet mot at kvinner kan bli keisere fast. Dette skjer selv om opinionen i japansk befolkning er tydelig, med to meningsmålinger som viser henholdsvis 61 og 73 prosent støtte for en kvinnelig tronarving.
Den mannsdrevne tronfølgeloven har røtter tilbake til 1889, og ble videreført i loven fra 1947. Med dagens regler vil keisernes blodslinje gå videre til keiser Naruhitos yngre bror, kronprins Fumihito, og videre til hans sønn Hisahito. Om Hisahito ikke får en sønn kan den nåværende blodslinjen stoppe opp.
Kritikk mot lovendringen
Flere konservative politikere i Japan, som for eksempel Sanae Takaichi, landets første kvinnelige statsminister, er imot kvinnelig tronfølge. Professor Hideya Kawanishi ved Nagoya Universitet mener lovendringen ikke reflekterer folkets mening.
– Det virker som konservative partier ønsker å bevare en mannsdominert trone og ikke hører på folkeopinionen, sier Kawanishi. Han legger til at underliggende holdninger blant konservative ofte har preg av mannsdominans, og at endringen trolig ble gjort for å sikre politisk støtte ved valg.
