Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt det omstridte lovforslaget om aktiv dødshjelp, etter at Senatet avviste det tidligere i år.
Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt lovforslaget om aktiv dødshjelp med 295 stemmer mot 232. Avstemningen fant sted etter at Senatet avviste forslaget i januar, skriver euronews.
– Denne avstemningen er kulminasjonen av flere års arbeid og en grundig offentlig debatt, ført med alvor, respekt og verdighet, skrev nasjonalforsamlingens president Yaël Braun-Pivet i et innlegg på X etter avstemningen.
Lovforslaget har vært omstridt i Frankrike og har utløst en omfattende debatt om hvordan hjelp til å avslutte livet skal reguleres.
Les også: Hvordan kristendommen formet Europa
Forslaget har gjennomgått flere endringer siden det først ble lagt frem. Kritikerne er delt: Enkelte mener lovforslaget er utvannet underveis, mens andre anser det som for liberalt.
Representantene i nasjonalforsamlingen som har hatt ansvar for lovarbeidet, mener imidlertid at den endelige teksten «har nådd et balansert punkt». Ifølge saksordfører Philippe Vigier etablerer lovforslaget nye rettigheter for pasientene, samtidig som helsepersonells rett til å avstå blir ivaretatt. Han mener også forslaget inneholder sikkerhetsmekanismer for alle involverte – pasienter, helsepersonell og pårørende.
Hva innebærer lovforslaget?
Lovforslaget innfører en rett til aktiv dødshjelp for voksne med alvorlige og uhelbredelige sykdommer i en fremskreden eller terminal fase. En viktig endring i den endelige lovteksten er at psykisk lidelse alene ikke gir adgang til aktiv dødshjelp.
Bare pasienter som fysisk er ute av stand til å innta det dødelige stoffet selv, skal kunne få det av en lege eller sykepleier. Pasientene må være over 18 år og enten være franske statsborgere eller bosatt i Frankrike.
Et medisinsk team må bekrefte at pasienten har en alvorlig og uhelbredelig sykdom «i et fremskredent eller terminalt stadium», har vedvarende lidelser som følge av uutholdelige smerter som ikke lar seg behandle, og ber om det dødelige legemiddelet av egen fri vilje.
Lovforslaget innfører også en samvittighetsklausul for helsepersonell som ikke ønsker å delta i tilbuset om aktiv dødshjelp. De vil imidlertid være forpliktet til å henvise pasienten til annet helsepersonell.
Lang vei mot vedtak
President Emmanuel Macron lovet i 2022 å legge frem forslag til ny lovgivning om livets sluttfase. Lovforslaget ble formelt lagt frem for første gang i 2024 og vedtatt av nasjonalforsamlingen i mai 2025.
Den 28. januar i år avviste Senatet imidlertid forslaget med 181 stemmer mot og 122 for.
Etter uenigheten mellom de to kamrene møttes en felleskomité bestående av syv senatorer og syv representanter fra nasjonalforsamlingen for å forsøke å finne et kompromiss. Komiteen lyktes ikke, og lovforslaget ble derfor sendt tilbake til nasjonalforsamlingen.
Nå som teksten igjen er vedtatt, skal den tilbake til Senatet. Dersom de to kamrene fortsatt ikke blir enige, kan nasjonalforsamlingen få det avgjørende ordet.
