Russere går til valg med økende uro over krigen, dyrtid, drivstoffmangel og rykter om ny mobilisering. Kreml følger særlig med på valgdeltakelsen, mens flere målinger viser støtte til fredsforhandlinger.
Kortversjonen
- Russere avholder parlamentsvalg preget av dyp uro, stigende priser og utbredt krigstretthet i befolkningen.
- Kreml søker legitimitet gjennom valget, til tross for at mange innbyggere ønsker fredsforhandlinger med Ukraina.
- Eksilpolitikere og opposisjonen oppfordrer misfornøyde velgere til å protestere gjennom spesielle stemmetiltak.
Fra 18. til 20. september velger russerne ny Statsduma. Alle de 450 setene står på spill i det første parlamentsvalget i Russland siden 2022, mens krigen mot Ukraina pågår, skriver DW.
Nesten halvparten av dem som er spurt av den statlige meningsmåleren FOM, sier at uro er den dominerende stemningen blant folk rundt dem. Ifølge den uavhengige måleren ExtremeScan mener 60 prosent at krigen har fått negative følger for hverdagen deres.
Sosiolog Margarita Zavadskaya ved Finnish Institute of International Affairs i Helsingfors mener opinionen har endret seg i løpet av året.
– Uro og krigstretthet drives av økende usikkerhet, sier hun til DW.
Hun peker på stigende priser, innstramminger på internett, drivstoffmangel etter ukrainske angrep mot oljeraffinerier og rykter om en ny mobiliseringsrunde. Dette gjør det vanskeligere for folk å planlegge framtiden, ifølge Zavadskaya. Noen har også forlatt landet av frykt for å bli innkalt etter valget.
Det ventes ingen overraskelser i de offisielle valgresultatene, men Kreml vil følge nøye med på hvor mange som stemmer. Zavadskaya sier at myndighetene kan få fram de tallene de trenger, men at det kan ha en pris.
– Spørsmålet er hvor høy pris det vil måtte betale, sier hun.
Les også: Russlands hybride eskalering
Opposisjonspolitikeren Ilya Yashin, som lever i eksil, sier valget er viktig for president Vladimir Putin. Ifølge Yashin skal det vise at flertallet støtter hovedpartiet, som han omtaler som «krigspartiet», og gi Putin legitimitet til videre opptrapping og fortsatt krig.
Samtidig tyder målinger på at mange russere ønsker en annen kurs. Seks av ti støtter fredsforhandlinger med Ukraina, ifølge den uavhengige meningsmåleren Levada Center. Opposisjonspolitikeren Yulia Galyamina har sagt at det tause flertallet ønsker at krigen skal ta slutt, selv om de fleste fortsatt støtter Putin.
Det liberale opposisjonspartiet Yabloko har forsøkt å mobilisere den krigskritiske stemningen. Partiet er den eneste registrerte politiske kraften som motsetter seg krigen, men ble nylig stanset fra å stille til valg ved en rettsavgjørelse. ExtremeScan oppga at 18 prosent ville ha stemt på Yabloko.
– Denne støtten til Yabloko er i praksis en demonstrasjon av folks holdning til krigen, sier ExtremeScan-grunnlegger Elena Koneva til DW.
Yulia Navalnaya, enken etter Aleksej Navalnyj, og eksilpolitikeren Maksim Katz ber velgerne stemme på et hvilket som helst annet parti enn Russland forent, for å redusere regjeringspartiets oppslutning. Yabloko oppfordrer i stedet velgerne til å gjøre stemmesedlene ugyldige.
Yashin mener det viktigste er at motstandere av krigen møter opp ved valglokalene klokken 12 20. september.
– Disse køene vil være et synlig uttrykk for offentlig misnøye, sier han. – Alle vil vite at køene ved middagstid består av mennesker som ikke vil at krigen skal fortsette.
