EU-land har hatt hemmelige samtaler med Taliban for å få på plass retur av uregelmessige afghanske migranter som anses som sikkerhetstrusler eller kriminelle. Møtet har skapt sterk kritikk og reiser vanskelige politiske spørsmål.
På et møte i Brussel deltok representanter fra EU-kommisjonen og 15 medlemsland sammen med en Taliban-delegasjon. Dette var første gangen Taliban ble invitert til hovedstaden i EU, noe som vekket sterke reaksjoner, skriver Euronews.
UNs menneskerettighetskommissær Volker Türk sier til Euronews at de er imot tvangsretur med tanke på menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan.
– Hvis folk har begått forbrytelser, må de straffes i Europa. Men det går ikke an å sende folk tilbake til et sted de kan bli utsatt for tortur, sier han.
Lav returprosent
I fjor ble over 14 000 afghanske statsborgere bedt om å forlate EU, men bare 340 ble sendt ut – en returprosent på to, langt under gjennomsnittet for EU på nesten 30 prosent.
EU-hjemme-kommissær Magnus Brunner understreker at Taliban har et internasjonalt ansvar for å ta imot sine egne borgere.
– Det er en internasjonal forpliktelse for Taliban å ta tilbake sine folk, sier Brunner.
Talibans ønske om legitimitet
Taliban ønsker også å gjenopprette konsulære tjenester i Europa for å oppnå større legitimitet og kontroll over afghanere i utlandet, ifølge Taliban-talsmann Abdul Qahar Balkhi.
Mange ambassader og konsulater utenlands drives fortsatt av ansatte tilknyttet den tidligere regjeringen, forklarer Amnesty Internationals afghan-forsker Zaman Sultani.
Les også: – Talibans hydropolitikk: vann som pressmiddel mot Pakistan
– Taliban prøver å få kontroll over disse konsulatene og utnevne sine egne folk, sier Sultani.
Aktivisten Behrouz Asadi påpeker at talibanerne kan bruke slike kontorer til å få tilgang til data om menneskerettighetsforkjempere og kritikere.
– Deres krav er synlige: diplomatiske kontorer, tilgang til data, politisk legitimitet, samt økonomiske og organisatoriske fordeler, sier Asadi.
Politisk risiko og kritikk
Møtet i Brussel ble holdt i all hemmelighet for å unngå sterk folkelig kritikk. Mange ser på dialog med Taliban som en rødliste i europeisk opinion.
Virginie Jacob fra European Policy Centre mener at betegnelsen “operasjonelle samtaler” er brukt for å dempe motstanden fra publikum.
Det var også ulikt syn internt i medlemslandene, for eksempel i Belgia hvor utenriksminister Maxime Prévot motsatte seg invitasjonen, mens representanter fra migrasjonsdepartementet deltok.
Amnesty International og andre organisasjoner protesterte offentlig mot møtet.
Jacob mener EU-landene er villige til å åpne diplomatiske kanaler for å øke utsendelser, til tross for offentlig opinion.
Varsler om ny krise
FN har slått fast at Afghanistan ikke har kapasitet til å ta imot et stort antall returister, og den humanitære situasjonen er allerede svært dårlig.
Sultani forteller at Taliban nylig arresterte folk for å klippe skjegget, ha vestlig hårstil eller for musikk.
– Dette landet er ikke i stand til å ta imot folk som sendes tilbake, sier han.
