29. mai, 2026

Norges Banks valutareserver falt til 735 milliarder kroner – sterkere krone trakk verdien ned

Share

Norges Banks valutareserver falt med 13,4 milliarder kroner i første kvartal. Sterkere krone og svak avkastning i aksjemarkedet trakk verdien ned.

Norges Banks valutareserver hadde en markedsverdi på 735,4 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2026. Det går fram av rapporten Forvaltningen av valutareservene fra Norges Bank.

Det er en nedgang på 13,4 milliarder kroner fra utgangen av forrige kvartal.

Valutareservene er Norges Banks beredskap i utenlandsk valuta. De skal kunne brukes i valutamarkedet, i pengepolitikken, ved behov for finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser.

Reservene består av tre hoveddeler: renteinvesteringer, aksjeinvesteringer og petrobufferporteføljen.

Sterkere krone trakk verdien ned

Avkastningen på valutareservene var minus 1,0 prosent målt i internasjonal valuta. Målt i norske kroner var avkastningen minus 5,1 prosent.

Den viktigste forklaringen er at kronen styrket seg i kvartalet. Det reduserte kroneverdien av aksje- og renteporteføljen med 30,6 milliarder kroner.

Avkastningen målt i internasjonal valuta reduserte verdien med 6,2 milliarder kroner.

Norges Bank understreker at valutareservene holdes for beredskap. Derfor er svingninger i kroneverdien mindre viktige for bankens evne til å oppfylle forpliktelser i utenlandsk valuta.

Renter er klart største del

Renteinvesteringene utgjorde 539,3 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Det gjør dem til den klart største delen av valutareservene.

Disse investeringene falt med 24,1 milliarder kroner i kvartalet. Avkastningen var minus 0,1 prosent målt i internasjonal valuta.

Renteinvesteringene var særlig plassert i amerikanske dollar og euro. Ved utgangen av kvartalet var 269,8 milliarder kroner plassert i dollar, mens 183,3 milliarder kroner var plassert i euro.

Les også: Norges Bank beholder 1000-lappen – men trapper ned bruken

I tillegg var 37,8 milliarder kroner plassert i japanske yen, 37,6 milliarder kroner i britiske pund og 10,9 milliarder kroner i kinesiske yuan.

Teknologiaksjer trakk ned

Aksjeinvesteringene hadde en markedsverdi på 144,1 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Det var en nedgang på 20,1 milliarder kroner fra forrige kvartal.

Avkastningen var minus 3,9 prosent målt i internasjonal valuta.

Teknologiaksjer var den svakeste sektoren i kvartalet. De falt 9,2 prosent og trakk aksjeporteføljen ned med 3,0 prosentpoeng.

Energiaksjer gikk motsatt vei. De hadde en avkastning på 34,2 prosent og ga det sterkeste positive bidraget.

Petrobufferen økte kraftig

Petrobufferporteføljen var på 52,0 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Den økte med 30,8 milliarder kroner.

Denne porteføljen brukes til å jevne ut statens behov for å veksle mellom utenlandsk valuta og norske kroner. Den mottar blant annet valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement, SDØE, og overføringer fra Statens pensjonsfond utland.

I løpet av kvartalet kjøpte Norges Bank valuta fra SDØE for 77,8 milliarder kroner. Samtidig ble det overført valuta tilsvarende 7,5 milliarder kroner til Statens pensjonsfond utland.

Norges Bank solgte også valuta tilsvarende 7,9 milliarder kroner i markedet for å finansiere utbytte til staten.

IMF-forpliktelser

Norges Bank forvalter også Norges rettigheter og forpliktelser overfor Det internasjonale valutafondet, IMF.

Ved utgangen av kvartalet var Norges samlede IMF-forpliktelser på 10,8 milliarder SDR, som tilsvarer om lag 143 milliarder kroner. Utestående trekk var 1,5 milliarder SDR, tilsvarende om lag 20 milliarder kroner.

Norges Bank skriver at valutareservenes størrelse og likviditet vurderes som tilstrekkelig til å møte bankens internasjonale forpliktelser.

Årstalen: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarer mot geopolitisk storm

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt